Opel Blitz

Opel Blitz 1955 – med spesiell historie

Et godt restaureringsobjekt selges da vi ikke har kapasitet til å gjøre bilen ferdig.

Denne 1955 Opel Blitz kom i vårt eie da vi kjøpte den gamle Automobilfabrikken på Kambo. Denne fabrikken er det eneste stedet i Norge hvor det er foregått serieproduksjon av bil i stor skala. Biler kom fra Amerika umontert i store trekasser, og de ble satt sammen på Automobilfabrikken.

Dette eksemplaret av Opel Blitz har så vidt oss bekjent vært registrert på AS Automobilfabrikken på Kambo helt siden den var ny. Den har gått som firmavogn i selskapet og stod i en garasje der når vi overtok eiendommen. Den har kjennemerke B-7714. Som mange med interesse for disse bilene vet, så ble det laget busspåbygg og andre påbygg på Opel Blitz chassis på Autokarosserifabrikken på Kambo i sin tid.

Vi fikk den kjørbar, og den kjørt for egen maskin fra Kambo til Halden på prøveskilt som bildet viser.

Det er med tungt hjerte, men i realistisk erkjennelse av at vi ikke har kapasitet til å fullføre prosjektet, at vi velger å selge bilen.

Lokalhistoriske initiativ med tanke på restaurering og bevaring av bilen vil vi se på med ekstra velvillighet. Vi vil be om bud på bilen - oppgitt pris her er veiledende. Ta kontakt med oss ved interesse. Vi ber vennligst om å bli kontaktet på mail.

Her følger et notat om historien om bilproduksjonen på Kambo:

Etablering av bilproduksjon på Kambo (før og under krigen)

Bilfabrikken på Kambo i Moss har en spesiell plass i norsk industrihistorie som landets eneste fabrikk anlagt for bilproduksjon. Den første Norsk Automobilfabrikk A/S ble etablert her i 1918 av godseier Ingar Wankel m.fl., i samarbeid med svenske Scania-Vabis under lisens. Ambisjonen var å bygge både personbiler og lastebiler, men etter første verdenskrig ble kun 77 lastebiler produsert før selskapet gikk konkurs i 1923. Virksomheten gjenoppsto i 1936 som Den Norske Automobilfabrikk, R. Hesselberg-Meyer AS, som istedenfor egne modeller monterte importerte biler. Fra 1937 ble amerikanske Chrysler- og Plymouth-personbiler samt Fargo-lastebiler (Chryslers lastebilmerke) satt sammen på Kambo av deler som kom i store trekasser fra USA. I1938 startet også montering av tyske Adler-biler. Kambo-fabrikken hadde altså før krigen teknisk samarbeid og lisensproduksjon med både svenske, amerikanske og tyske bilmerker. Under okkupasjonen 1940–45 tok tyskerne over anlegget og brukte det som verksted for Junkers-flymotorer.

Etterkrigstid: Opel Blitz-produksjon på Kambo

Etter andre verdenskrig lå bilmarkedet i Norge under streng importregulering og valutamangel, så bilrasjonering og lokale monteringsprosjekter ble nødvendige. På Kambo ble personbilproduksjonen fra før krigen ikke gjenopptatt, men fabrikken gikk over til å montere lastebiler. Disse lastebilene var hovedsakelig av typen Opel Blitz, en mellomstor lastebilmodell fra tyske Opel. Opel Blitz ble “relansert” i etterkrigsårene og ble raskt populær i Norge – særlig kjent som «Bonde-Blitzen» eller «Blåmann» – for sin viktige rolle i landbruk og varetransport på bygda på 1950-tall. Kambo-fabrikken monterte slike lastebiler ved å importere chassis og deler (Opel var igjen under amerikanske General Motors etter krigen) og bygge karosseri og førerhus lokalt. Dette reduserte behovet for utenlandsk valuta og utnyttet lokal industrikompetanse. Auto-Karosserifabrikken (som fabrikken også ble kalt) hadde erfaring med karosseribygging, noe som kom til nytte i tilpasningen av Opel Blitz til norske behov, for eksempel påbygg som busser, ambulanser og andre spesialvarianter.

Kambos bilfabrikk og dens betydning

Bilfabrikken på Kambo – med sin sammensatte historie av lisensproduksjon, karosseribygging og importmontering – har en unik plass i norsk industri. Den er det eneste bevarte fabrikkkomplekset i Norge som ble bygd for bilproduksjon, og har derfor fått status som verneverdig kulturminne lokalt og nasjonalt. På folkemunne ble Kambo kalt “Norges Detroit” som en anerkjennelse av den langvarige (om enn beskjedne) bilindustrien der. Fabrikken gav viktige ringvirkninger: Den skapte arbeidsplasser og teknisk kompetanse i Moss-området, leverte kjøretøy til både offentlig og privat sektor (allerede på 1920-tallet gikk Kambo-produserte lastebiler til Vegvesenet og NSB, og etter krigen hjalp Kambo-blitzene bønder og transportbedrifter). Samtidig illustrerer historien om Kambo de utfordringene ved bilproduksjon i et lite land – kapitalkrevende satsinger som ofte endte med få produserte enheter. Like fullt regnes Kambo-fabrikken som en suksesshistorie i norsk bilhistorie i den forstand at den faktisk produserte over 2000 kjøretøy totalt fra oppstarten og frem til 1960-tallet, noe som var en bragd under forholdene. Fabrikken (senere drevet som Autokarosserifabrikken fram til 2000) produserte også busser, ambulanser og spesialkarosseri på ulike chassis – deriblant Opel Blitz – og således integrerte norsk håndverk i internasjonal bilteknologi. Kambo-anlegget står i dag igjen som et monument over denne pionértiden i norsk bilindustri og forteller historien om hvordan teknisk samarbeid og pågangsmot gav oss norskproduserte Opel Blitz og andre kjøretøy i etterkrigsårene.

Kilder: Lokalhistorisk arkiv (Moss), Moss Byleksikon, Wikipedia, Moss Avis, Østfoldmuseene m.fl.lokalmagasinet.no, oblad.no.