Bildegalleri
(1/2)
Krusifiks
Til salgs
50 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Helt ny - Uåpnet/med lapp
Krusifiks, uåpnet i pakke. Ca. 12x7 cm, i mørk og lys farve.
Selges for 50,- kroner
Porto: 31,- kroner (for ett)
NB: Jeg har ikke vipps, betaling skjer med overføring til konto.
-----------------------------------------------------------------------
Krusifiks er en fremstilling av Kristus festet til korset, ofte med symbolske figurmotiver på bjelkeendene. Krusifiks er vanligvis laget av tre, metall eller stein.
De eldste gjengivelsene av motivet er fra 400-tallet, men det fikk ikke allmenn utbredelse før cirka 1000. Kunsthistorisk og kulturgeografisk skiller man mellom tre typer krusifikser:
Hellenistisk-realistisk krusifiks, hvor Kristus står med lendekledet foran korset, kjent fra Santa Sabina i Roma fra begynnelsen av 400-tallet,
Syrisk-palestinsk krusifiks, hvor Kristus er kledd i fotsid kjortel (colobium), kjent fra Rabulasevangeliet (586) og
Bysantinsk krusifiks, sannsynligvis utformet på 500-tallet med langt lendeklede stående i svak bue på et fotbrett, hodet svakt hellende til høyre.
Etter bruken deles krusifikser også inn i andre typer:
Monumentale praktkrusifikser, som det pave Leo 3 (785–816) stilte foran høyalteret i Peterskirken i Roma,
Såkalte triumfkrusifikser, som det visstnok fra 1000-tallet ble alminnelig skikk å stille eller henge opp i buen mellom skip og kor over legmannsalteret,
Alterkrusifikser, som ved hjelp av en tapp ble festet på retabelet, det vil si på baksiden av alteret; de kunne også være forsynt med fot og stilt på selve alterbordet
Prosesjonskrusifikser, ofte bare alterkrusifikser som ble satt på stake når de skulle brukes i opptog
Krusifikser, som regel ganske små, ble brukt – og brukes fremdeles – på forskjellig måte til privat andakt.
Kristus ble i den eldste kanoniske bysantinske krusifikstypen visstnok gjengitt som levende, likedan i karolingisk og ottonsk tid. I romansk tid fremstilles Kristus verken som lidende eller død, men stående rank med sidestilte føtter på fotbrettet (suppedaneum), med åpne øyne og ofte krone på hodet som den seierrike himmelfyrsten. I begynnelsen av 1200-tallet ble føttene krysslagt og festet med en nagle, kongekronen ble erstattes av en tornekrans, hodet ble senket mot skulderen, og den døende skikkelsen er preget av smerte. I den senere delen av 1300-tallet ble en større realisme ført inn i skildringen. Den ble mildnet utover på 1400-tallet, og fremstillingen ble også senere merket av smaken i skiftende stilepoker.
Etter reformasjonen ble krusifiksene ofte beholdt i protestantiske kirker, også i England, men ikke hos kalvinistene. En rekke krusifikser fra middelalderen er bevart rundt om i norske kirker; den største samlingen finnes i Universitetets kulturhistoriske museer/Oldsaksamlingen, Oslo.
- - - -
Jesus er utgangspunktet for kristendommen, og er den sentrale skikkelsen i denne religionen. Det er liten tvil om at Jesus har levd og er ein historisk person. Han var frå byen Nasaret i Galilea, men vart ifølgje tradisjonen fødd i Betlehem. Dei viktigaste kjeldene til Jesu liv er evangelia, forteljingane om Jesus i Bibelen. Vi veit ikkje kven som har forfatta dei, men dei byggjer på historier og sitat som var overleverte munnleg. Evangelia gir ulike bilete av Jesus og viser dermed at dei første kristne forstod Jesus på mange ulike måtar.
Jesus var jøde og forstod seg sjølv innanfor ramma av jødisk tradisjon. Dei som følgde Jesus, var jødiske kvinner og menn. Jesus-rørsla var ei protest- og fornyingsrørsle innanfor jødedommen. Etter at Jesus hadde vorte korsfesta, heldt tilhengarane hans fram med å spreie læra hans. Dei var overtydde om at Jesus var oppstått frå dei døde. Med utgangspunkt i Jesus-rørsla oppstod gradvis ein ny religion, kristendommen.
Kristne trur at Jesus er Guds son, som vart menneske for å frelse menneska, og at Jesus er både Gud og menneske. Ifølgje kristendommen kom Jesus med frelse til alle menneske ved å døy på korset. Frelsa byggjer på Guds nåde, det vil seie Guds kjærleik og tilgiving, som gjeld for alle menneske.
Dei sentrale kristne høgtidene er på ulike måtar knytte til Jesus. Jula blir feira til minne om at Jesus vart fødd, ifølgje tradisjonen i ein stall i Betlehem. Kristne trur at Maria, Jesu mor, var jomfru, og at ho hadde vorte med barn ved Den heilage anden.
Påska er den mest sentrale av dei kristne høgtidene. Den markerer Jesu liding, død og oppstode. Den kristne påskefeiringa er knytt til det som ifølgje evangelia skjedde den siste veka Jesus levde: inntoget hans i Jerusalem på palmesøndag, då folket i Jerusalem helsa han med palmegreiner; skjærtorsdag, då Jesus åt det siste måltidet sitt saman med disiplane og innførte nattverden; langfredag, då han vart korsfesta og døydde; og påskedag, då han stod opp frå dei døde.
Kristi himmelfartsdag er 40. dag etter påske og markerer dagen då Jesus for opp til himmelen. Ifølgje evangelia skal Jesus ha vist seg for tilhengarane sine fleire gonger etter oppstoda, før han vart teken opp til himmelen.
Pinsa er 50. dag etter påske og markerer at Den heilage anden ifølgje evangelia kom til forsamlinga i Jerusalem. Med dette blir kyrkja grunnlagd. Ifølgje kristendommen er den oppståtte Jesus til stades og verksam i kyrkja gjennom Den heilage anden.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 4.11.2025 kl. 08:12 ・ FINN-kode: 406555660
