Bildegalleri
Dragens år. 8 fortellinger om drager.
Til salgs
80 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken "Dragens år. 8 fortellinger om drager." Utgitt av butikkjeden Avalon ved dets 10 årsjubileum i 2003. 198 sider. Heftet. Forsideillustrasjon ved Eivind Bøvor.
Med tekster av Anne Ystenes, Ingvild Rysstad Slommerud, John Knudsen Hangeland, Tom Helge Totland, Tord T. Ophus, Ellen Kloumann, Stine Blix Dyrseth og Kristian Bergvik.
Selges for 80,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
---------------------------------------------------
Drage er et fabeldyr som finnes i myter, sagn, eventyr og folketro over store deler av verden. Karakteristisk for dragen er at den fremstilles som en kombinasjon av ulike dyreslag: kropp og hale er som en slange, fisk, krokodille eller øgle, mens hodet har trekk av et varmblodig dyr, som hest, hjort (horn), svin eller geit (skjegg). Den kan også fremstilles som halvt menneske (øvre del) eller halvt slange (nedre del, som de indiske naga'er). Andre ganger er den et vesen som helt har slangeform.
I folketroen er drager gjerne knyttet til naturen, spesielt til kilder, elver og huler, og det er en forestilling at de kan gjøre badende kvinner gravide. Drager kan også gi seg til kjenne i torden og gi fruktbarhet i form av regn (Kina), eller de kan vokte skatter i huler (Europa) eller på havets bunn (India). Den typiske drage i europeisk tradisjon holder til i en hule eller på et øde sted, har øglelignende kropp dekket med skjell, spyr ild og har ofte vinger slik at den også kan fly.
I Europa har dragen tradisjonelt vært symbol på kaos som må kontrolleres, eller ondskap og synd som må drepes. I Kina har dragene mest positive egenskaper. Her er drager en legemliggjørelse av naturkreftene. De er også symboler på makt, lykke og styrke.
Fordi dragen forener motsetninger som dyr og menneske eller kaldblodig og varmblodig dyr, er den i mange kulturer et symbol på en tilstand uten form eller orden, enten utenfor verden, eller før verden ble skapt. Ofte blir slike vesener fremstilt i slangeform, som Apofis-slangen som daglig beseires av guden Ra (Egypt), eller Vritra som forårsaker tørke ved å holde det himmelske vannet tilbake, og som drepes av guden Indra (India). Den norrøne guden Tors kamp med Midgardsormen er en beretning av samme type. I alkymien er dragen et bilde på den uformelige urmaterie.
Historier om en mann eller kvinne som dreper en drage eller enorme slanger med dragelignende trekk er et vanlig motiv i urgamle eller klassiske myter, heltedikt, helgenlegender fra middelalderen og lokale sagn.
I babylonsk mytologi dreper Marduk det kvinnelige uhyret Tiamat. Tiamat kan ta form av en slange med horn, klør og vinger. I gresk mytologi dreper Herakles flere drager eller dragelignende skapninger. Sagnhelten Jason dreper dragen som vokter over det gyldne skinn.
Den mest kjente legenden om dragedreping handler om Sankt Georg. Historien blir del av europeisk tradisjon etter at Legenda aurea gis ut på 1200-tallet. Her dreper Georg en fryktelig drage med sverd. I legendene om Margareta av Antiokia sluker en drage Margareta hel. Når Margareta gjør korsets tegn, sprekker dragen og Margareta kommer uskadd ut.
I germansk, norrøn og angelsaksisk tradisjon vokter gjerne drager over store verdier. Dragen kommer i konflikt med en lokal eller nasjonal helt som vil ta tilbake skattene. I slutten av heltediktet Beowulf bekjemper helten en drage, men blir forgiftet og dør. I Sigurdskvadene vokter dragen Fåvne en stor skatt. Sigurd Fåvnesbane dreper dragen ved å stikke sverdet sitt i hjertet til uhyret.
I Johannes' åpenbaring 12,9 omtales engelen Mikaels kamp mot dragen, «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan». Forbindelse med slangen i Edens hage er nærliggende, og i kristen kunst fremstilles slangen ofte med menneskehode. På samme måte er inngangen til helvete ofte fremstilt som det enorme gapet til et dragelignende uhyre, og Satan kan ha dragelignende trekk (klør, vinger, skjell).
I Norge finnes det mange lokale sagn om drager som holder til i svarte hull i fjellet, blant annet i Valdres og Nærøydalen i Sogn. I 1564 så presten Absalon Pedersson Beyer et underlig dyr som lignet en drage på himmelen. I middelaldersk folketradisjon blir ofte stjerneskudd, kometer, lyn eller ildkuler tolket som flygende, ildsprutende drager. Når en drage viste seg, varslet det krig, ulykke, sykdom eller dødsfall.
I kinesisk tradisjon er dragen et sentralt symbol både på keiseren og på naturens krefter. Den er ikke ond og ødeleggende som i vestlig tradisjon. Stundom slumrer den i Jordens indre. Når den stiger opp til himmelen, høres torden og det faller livgivende regn. Et symbol på keiseren er dragen som beveger seg i alle fire himmelretninger samtidig. Også i Tibet, Bhutan, Korea, Vietnam og Japan har dragen en tilsvarende betydning.
Drager opptrer ofte i bøker, filmer, TV-serier, tegneserier, rollespill og dataspill i fantasysjangeren. Hobbiten av J.R.R. Tolkien har hatt stor for betydning for oppfatningen av drager som bevingede, ildsprutende reptil-lignende skapninger. Tolkien gjendiktet mange eldre tekster, og Beowulf og Sigurd Fåvnesbane var viktige inspirasjonskilder. Drager spiller også en sentral rolle i bok- og TV-serien Game of Thrones.
Vennlige drager dukker opp i barnebøker, barnefilmer og popsanger. I sangen Puff the Magic Dragon fra 1962 er dragen et symbol på barnlig uskyld. I bok- og filmserien Dragetreneren fra 2000-tallet møter vi en vikinggutt som former et vennskap med en drage.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 3.5.2025 kl. 13:23 ・ FINN-kode: 405982214
