
Bildegalleri
Hedmarkens Amtsformandsskabs Forhandlinger i Aaret 1890
Til salgs
70 kr
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken "Hedmarkens Amtsformandsskabs Forhandlinger i Aaret 1890." Trykket på Hamar i 1890 (Arvesens Bogtrykkeri). 406 sider. Utbrettsplansjer, bl.a. over Jønsberg Landbrugsskole i 1889.
Selges for 70,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
----------------------------------------------------
Hedmark var et norsk fylke. Det ble slått sammen med Oppland i 2020, og ble en del av Innlandet fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Hedmark er fortsatt valgdistrikt ved stortingsvalg.
Hedmark fylke utgjorde nordøstre del av Østlandet, mellom Trøndelag i nord og Akershus i sør, og med grense mot Dalarna og Värmland i Sverige i øst og Oppland i vest. Hedmark svarer til det tidligere Hedemarkens Amt, som ble omdøpt til Hedmark fylke i 1919.
Hedmark deles tradisjonelt i tre hovedområder:
Hedmarken, flatbygdene på østsiden av Mjøsa.
Østerdalen, Glommas dalføre med sidedaler nord for Elverum, samt Trysil og Engerdal.
Glåmdalen, som består av Solør, Odal og Vinger og utgjør Glommas dalføre med sidedaler sør for Elverum. Hit regnes også Eidskog lengst sørøst.
Hedmark har noen av landets eldste jernbaner. Banen fra Hamar over Elverum til Grundset ble åpnet i 1862. Den ble forlenget etappevis opp Østerdalen og over Røros til Trondheim, dit den nådde i 1877. Først i 1880, da strekningen Eidsvoll–Hamar ble fullført, fikk man imidlertid sammenhengende forbindelse mellom Kristiania og Trondheim. Foruten forbindelsen mellom de to landsdelene var det behovet for transport av tømmer og skogsprodukter som lå bak byggingen av banen. Strekningen Eidsvoll–Hamar ble forlenget til Tretten i Gudbrandsdalen i 1894. Strekningen Lillestrøm–Kongsvinger ble fullført i 1862. Tre år senere ble banen åpnet til Charlottenberg, og ble således vår første mellomriksbane (Oslo–Stockholm). Solørbanen (Kongsvinger–Elverum) ble åpnet i 1910. Her ble persontrafikken avviklet i 1994. Kongsvingerbanen og Dovrebanen er elektrifisert.
Tre stamveger fører nord–sør gjennom Hedmark. Viktigst er Europavei 6 langs østsiden av Mjøsa og gjennom Hamar nordover til Moelv, der Mjøsbrua fører over til vestsiden og Oppland. På Kolomoen i Stange tar riksvei 3 av fra E6 og fører over til Elverum, videre nordover Østerdalen til Tynset og over Kvikne til Ulsberg i Trøndelag, der den igjen møter E6. Disse utgjør de to viktigste vegforbindelsene mellom Oslo og Trondheim. Riksveg 2 fra Elverum sørover gjennom Solør til Kongsvinger og grensen ved Magnor er også klassifisert som stamveg. I tillegg fører fylkesveg 30 fra riksveg 3 i Koppang via Rendalen nordover til Tynset og Røros, og fylkesveg 26 fra svenskegrensen ved Lutnes i Trysil nordover gjennom Trysil og Engerdal til Os i Nord-Østerdal. En parsell av E16 mellom Bergen og Gävle krysser Hedmark øst-vest gjennom Sør-Odal og Kongsvinger kommuner.
Av andre viktige øst–vest-forbindelser merkes to som fører vestover fra Østerdalen til Gudbrandsdalen, fylkesveg 29 Alvdal–Folldal–Hjerkinn og fylkesveg 219/fylkesveg 27 Atna–Ringebu. Fra Glommas dalføre og vestover fører noe lenger sør blant annet riksveg 25 fra Elverum til Hamar og fylkesveg 24 fra Skarnes til Stange. Riksveg 25 fører også videre østover fra Elverum til Trysil og svenskegrensen. Denne ble bygd som erstatning for en planlagt jernbane Elverum–Trysil. I alt fører åtte riks- og fylkesveger over svenskegrensen fra Hedmark. Hedmark hadde i 2019 i alt 6600 kilometer offentlig veg.
Innsjøfarten betydde tidligere mye på Mjøsa, særlig før jernbanen langs sjøen ble bygd. Etter at Mjøsbrua ble bygd i 1985, er det ikke regulær rutetrafikk med båt på Mjøsa utover turisttrafikken med Skibladner i sommersesongen. På Femunden er det også rutetrafikk om sommeren. Tømmerfløtingen i Glommavassdraget opphørte i 1985.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 29.4.2025 kl. 13:41 ・ FINN-kode: 405299639




