Bildegalleri
(1/1)
Vi broderer julen inn
Til salgs
50 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
Boken "Vi broderer julen inn" av Anne-Stine og Lillill Thuve. Utgitt i 2000. 46 sider.
Selges for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
--------------------------------------------------------------------
Søm er snor, bånd av vidje, sener eller lignende som brukes til å holde noe sammen med. I dagligtale brukes det mest om arbeider med nål og tråd, men det omfatter også bruk av andre materialer og teknikker for å feste noe.
Søm relatert til tekstiler favner alle typer nålarbeid, utført enten for hånd eller med maskin. Betegnelsen dekker både broderi og nyttesøm. Nyttesømmer brukes til å sy sammen stykker av stoff og til sy innsnitt, oppbretter med mer.
I båtbygging brukes søm/saum om en kraftig spiker eller stift til å holde bordene i en klinkbygd båt sammen. Dette er en videreføring av en teknikk der båtene ble sydd med vidjer og lignende. Søm brukes også om andre stifter av metall som brukes av skomakere og hovslagere, også der til å føye noe sammen.
En systue er et verksted der det utføres søm. Søm utføres også i fabrikker, og i dag foregår denne produksjonen i lavkostland. Det finnes syautomater, men det meste må likevel fortsatt syes av et menneske ved en symaskin i dag. Sømarbeid har vært og er lavt betalt.
Sweatshops er betegnelsen på fabrikker med svært dårlige arbeidsforhold og stor grad av manuelt arbeid, først og fremst innen søm. Denne typen fabrikker brukes oftest om bilde på sosial urettferdighet og tekstilindustriens store etiske utfordringer. Sikkerheten i sweatshops ble særlig aktualisert av Rana Plaza-tragedien i Bangladesh i 2013. 1138 mennesker omkom da en fabrikkbygning kollapset, og over 2500 ble skadet, mange kritisk.
Søm ble tidlig utviklet til spesialiserte håndverk og ulike yrker, i tillegg til å være en viktig del av husflid og reparasjon av klær i hjemmet og dermed en del av husarbeid. Mange yrker arbeider med søm for ulike produkter og markeder:
Skredder eller herreskredder er et laugshåndverk med røtter tilbake til 1200-tallet. Det omfatter å sy, tilpasse og forme ullstoff med pressing, men ikke tilskjæring, som var et eget fag.
Dameskreddere eller kjole- og draktsyere er håndverkere som arbeider med søm av alle typer dameklær. Faget omfattet både utforming av mønster, klipping, søm og tilpassing til kunden. Som navnet tilsier, omfatter faget både skreddersøm (til damer), altså søm i ullstoffer, og søm i tynnere stoffer til bluser, kjoler med mer.
Sypike, sydame, syersker eller sømmersker er betegnelser på kvinner som utfører søm mot betaling enten fra eget hjem, hos kunden eller i en fabrikk. I motsetning til skreddere har de ikke nødvendigvis hatt fagutdanning.
Bunadskredder eller bunadtilvirker er en skredder med spesialkompetanse på bunad. En bunadskredder går i lære i tillegg til utdannelse i skredderfaget.
Seilmakere syr, vedlikholder og reparerer seil, presenninger og trekk først og fremst til båter.
Salmaker
Salmakere syr, vedlikeholder og reparerer utstyr til kjøretøy og hester som saler, seter, seletøy og deksler, men også presenninger og kalesjer med mer.
Buntmaker en håndverker som sorterer, kutter og syr av skinn og pels. En buntmaker tilbyr også reparasjon og omsøm av eldre pelser samt oppbevaring.
Skomaker er en håndverker som lager og reparerer sko, blant annet ved hjelp av søm.
Innen samisk håndverk går det et skille mellom «myk» duodji, tekstil- og skinnarbeider og hard duodji. I den myke inngår ulike former av søm for kofte, kommager og utstyr til oppbevaring i tekstil og i skinn. Sømarbeidene er ofte rikt dekorert med tinntråd og perler.
Så lenge seil var viktigste fremkomstmiddel, var det å reparere og vedlikeholde seil og annet utstyr om bord viktig for sjømenn. Arbeid med nål og tråd var dermed en del av jobben ombord.
Fram til 1970-tallet var husmor ansett som et yrke. Søm av klær, spesielt barneklær, husholdningstekstiler og reparasjoner var en viktig del av dette. Husmor, eller husøkonom, er også en yrkestittel for kvinner med ansvar for en institusjon, og også på slike er reparasjoner av klær og innredningstekstiler en del av jobben.
Søm som hobby kan ta mange ulike former. Det finnes kurs i en rekke sømteknikker og produkter som søm av klær til eget bruk, bunadssøm, broderi, barneklær, kostymer, redesign, omsøm, kosedyr og nisser med mer. Et annet stort marked for søm er quilting eller patchwork. Det er utviklet egne stoffer, ofte småmønstrede og i bomull, velegnet for disse teknikkene.
Søm inngår også i interessen for amatørteater, cosplay, og rekonstruksjoner av for eksempel vikingskip, i rollespill fra tidligere tider, ikke minst vikingtid og middelalderen, der kostymer inngår som en viktig del. Da vil ikke bare søm av klær, men også ofte sko og annet i skinn inngå, og ofte med bruk av eldre teknikker. Denne formen har størst marked i form av egne forretninger og er egne subkulturer.
Både nyttesøm og broderi har svært lang historie over hele verden. Søm kan utføres med sener, tarmer, teger og andre naturlig lange, sterke og fleksible materialer, men det er først med nål og tråd eller garn at mer avansert søm er blitt mulig. Viktige forutsetninger for søm er dermed spinning av tråd og garn og det lille, spisse redskapet nål. Den eldste nålen vi kjenner til, er av bein og dateres tilbake til for rundt 60 000 år siden. Andre svært gamle nåler laget av bein og elfenben er funnet et flere steder og datert til å være mellom 45 000 og 30 000 år gamle.
Søm var tidligere et sentralt fag i kvinnelig håndarbeid. Opplæring i søm var en del av håndarbeidsfaget, et valgfritt fag for allmueskoler siden 1848, og obligatorisk for byskolene siden 1889. Håndarbeidsfaget var viktig i oppgraderingen av husmødrenes kunnskapsgrunnlag. I andre halvdel av 1800-tallet økte tilbudet av skole- og undervisningsmateriell. Det ble gitt ut flere viktige bøker om håndarbeid som Marie Rosings Haandarbeid som skolefag, veiledning for lærerinder i 1880 og Caroline Halvorsens bøker om håndarbeid, Linsømbok utgitt i flere utgaver fra 1918 til 1921 og ikke minst Haandbog i kvindeligt haandarbeide. Metodisk veiledning ved førsteundervisningen i søm, stopning, lapning, navning og linsømrisdning for barne- og ungdomsskolen, med over 100 tegninger, som ble brukt i skolen i lang tid. Med disse og flere viktige bidrag ble søm som skolefag utstyrt med undervisningsmateriell, pedagogikk og lærebøker og bidro til at svært mange kvinner lærte søm av klær samt reparasjon og dekorasjon. Opplæring i søm var også et viktig innhold i husmorskolene. De mistet sin betydning i tiden etter 1970-tallet.
Forming ble innført i 1960 da fagene håndarbeid, sløyd og tegning ble slått sammen. I 1997 ble det til kunst og håndverk. Ferdigheter i søm ble stadig en mindre viktig del av disse fagene, som la mer vekt på «kreativitet» enn systematisk opplæring. Disse faktorene bidro til sammen til stadig dårligere sømferdigheter i befolkningen. Lengst holdt praksisen med hjemmesøm av barneklær og enklere innredningstekstiler seg.
1980-tallet medførte en raskt vekst i importen av billige klær fra lavkostland. Hjemmesøm ble både umoderne og ulønnsomt, i takt med interessen for globalt markedsførte, masseproduserte, like klær, ofte med lett gjenkjennelige logoer. Klærnes praktiske, tekniske og estetiske verdi ble underordnet markedsføringen av merkevarene. Dette førte til at mengden symaskinforretninger og stoffutvalg sank, sammen med de sømbaserte yrkene og søm som del av husarbeid og husflid. Reparasjon, både kommersiell og i hjemmet, ble ulønnsomt, ettersom ferdigvarene ble stadig billigere (og dårlige). Søm fortsatte å være en hobby blant enkelte for eksempel i form av patchwork eller andre mer spesialiserte teknikker.
Nedgangen i interesse og respekt for søm syntes å ha nådd bunnpunktet for så å være på vei oppover igjen fra rundt 2010. Et konkret tegn på det er for eksempel NRKs satsning på søm, «symesterskapet», første gang sendt i Norge i 2014, etter et britisk konsept fra 2012. Søm hadde da ikke vært gjenstand for oppmerksomhet fra NRK på svært lenge. Et annet tegn er at klær med preg av å være hjemmelaget, unikt eller hjemmesydd blir mer ettertraktet, på samme måte som hjemmelagde strikkeplagg. Tilbudet av kurs, bøker, nettsider, Youtube-videoer og sykontoer i sosiale medier er i rask vekst. Innholdet omfatter både grunnleggende opplæring i søm, men særlig redesign og reparasjon. Innbakt i denne nye interessen for søm er en kritikk av den lave verdien tekstiler og søm har i masseprodusert mote. Det hjemmelagde fremstår som et alternativ til overforbruk og materielle uvesentligheter, en motkultur. Flere lokale muligheter for å låne utstyr og sy sammen har vokst frem som en del av en ny delingsøkonomi.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO spurte et representativt utvalg av den norske befolkningen om flere former for søm i 2011 og 2017. Det ble spurt om respondentene hadde drevet med en rekke ulike former for søm det siste året. Antallet som hadde sydd i en knapp, hadde gått ned fra 64 prosent i 2011 til 51 prosent i 2017, og færre hadde også sydd igjen en ødelagt søm, 52 prosent i 2011 mot 41 prosent i 2017. Stopping hadde gått ned fra 34 prosent til 25 prosent. Reparasjonen viste altså en nedgang. Det å sy klær selv var derimot litt vanligere. Å sy klær av nytt stoff hadde 5 prosent gjort i 2011 og 8 prosent i 2017. Det å sy nye klær av eldre plagg gikk tilsvarende opp fra 9 til 11 prosent.
Det er store kjønnsforskjeller. I 2017 var det 36 prosent av menn og 69 prosent av kvinner som hadde sydd i en knapp. De tilsvarende tallene for å sy noe nytt var 1 prosent av menn og 10 prosent av kvinner. Interessen for å sy klær, enten av nytt stoff eller gamle klær, var større blant yngre kvinner enn eldre. Det siste kan sees som en indikasjon på at nedgangen i interessen for søm har snudd.
- - - - - - -
En symaskin er en maskin som brukes til å sy klær eller andre tekstiler. Moderne maskiner kan også sy knappehull og foreta stopping, brodering og prydsøm med mer.
Til alminnelig søm brukes vanligvis to tråder, over- og undertråd. Overtråden føres gjennom stoffet ved hjelp av nålen, hvor øyet sitter nær spissen. Idet nålen går opp, dannes en løkke ved siden av nålen som undertråden føres igjennom ved hjelp av skyttelen, og derved dannes et «låsesting». Fremføringen av stoffet skjer ved hjelp av en transportør, som automatisk griper stoffet og fører dette frem hver gang nålen er på sitt høyeste punkt. Transportørens bevegelse kan reguleres slik at stingene blir lengre eller kortere.
De første symaskinene var utstyrt med en båtlignende skyttel. Disse ble etter hvert erstattet av andre typer: sentralskyttel, oscillerende (frem- og tilbakegående) og senere roterende. Symaskiner ble opprinnelig drevet for hånd ved hjelp av en sveiv eller med fot og utførte bare rettsøm. Så ble symaskinene maskindrevet, og det ble utviklet apparater som kunne monteres på maskinene slik at de kunne utføre pyntesøm, falding, rynking, knapphullsøm og så videre.
De mest avanserte symaskinene for bruk hjemme kan ved hjelp av datateknologi styre valg av sømtyper, sømmer kan speilvendes og kombineres. De kan brodere – for eksempel korssting – eller lage engelske broderier. Knapphull kan programmeres og sys i én arbeidsoperasjon uten avbrudd og gjentas. Med elektronisk styrt motor kan nålen gå like lett gjennom tykke lag av tette stoffer, for eksempel dongeri, som gjennom ett lag. Maskinene kan kobles til en datamaskin hvor spesielle sømteknikker eller egne motiver kan tegnes inn og lagres for senere bruk.
I Storbritannia ble det gjort forsøk på å konstruere en kjedestingsmaskin allerede cirka 1750. I 1814 søkte en østerriksk skredder, J. G. Madersperger, patent på en symaskin som ble sagt å kunne sy hurtigere enn fire skreddere til sammen. Flere maskiner kunne dessuten drives samtidig med et svinghjul. Madersperger fikk ikke solgt sin maskin, og han døde som en ruinert mann. En fransk skredder, Barthélemy Thimonnier, konstruerte 1829 den første maskin som ble tatt i bruk. I 1848 ble det satt i gang massefremstilling av uniformer i Paris med 80 av hans maskiner. Men skreddere, som var redde for å bli arbeidsløse, stormet fabrikken og ødela maskinene.
Thimonniers maskin hadde en nål med hakk i, som en heklenål, tråden lå på undersiden av stoffet, og nålen hentet en løkke av tråden opp hver gang maskinen skjøv den gjennom stoffet. Ved å tre hver løkke gjennom den foregående, kunne Thimonnier fremstille en kontinuerlig søm. Det var imidlertid en nokså usikker prosess, og det var først etter at amerikaneren Walter Hunt i 1833 kom med en nål med et øye nær spissen, at pålitelige symaskiner kunne lages. Hunt laget en maskin utstyrt med en slik nål og en skyttel, men tok ikke ut patent og skrinla snart det hele. Han fikk likevel en avgjørende betydning for utviklingen av den moderne symaskinen.
I 1846 tok amerikaneren Elias Howe ut patent på en maskin med Hunts nål og skyttel, som laget en søm med to tråder. Isaac Merrit Singer forbedret symaskinen ytterligere. Han tok ut et patent i 1851, og startet firmaet I. M. Singer Company i Boston, som begynte å produsere maskiner i stor målestokk. Frem til 1867 foregikk produksjonen med lisens fra Howe, da hans patent gikk ut. Singer-kompaniet var det første som leverte en effektiv og praktisk symaskin. Et stort antall fant også veien til Norge. I 1910 begynte Singer å masseprodusere elektriske symaskiner til hjemmebruk.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 18.11.2025 kl. 13:46 ・ FINN-kode: 378302689
