Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/2)
Per Egil Helle: Tro oss på vårt ord!
Til salgs
Fiks ferdig
89 kr
Frakt fra 19 kr + Trygg betaling 39 kr. Frakten er på tilbud – ordinær pris er 39 kr.
Trygg handel med Fiks ferdig
Varen sendes til deg, og du har 24 timer til å inspisere den før pengene overføres til selgeren.
Beskrivelse av varen
Tilstand: Pent brukt - I god stand
Emne: Samfunnsfag
Sant og usant i krig og fred
Her er en anmeldelse av Per Egil Hegge: Tro oss på vårt ord – sant og usant i krig og fred, basert på tilgengelig informasjon og refleksjoner omkring bokens tema og virkemidler. Si gjerne om du vil ha mer kritisk dybde eller sammenligning med lignende bøker.
⸻
Om boken
• Tittel: Tro oss på vårt ord: sant og usant i krig og fred 
• Forfatter: Per Egil Hegge 
• Utgivelsesår: 2004 
• Omfang: ca. 111 sider, innbundet utgave 
• Tema: undersøker løgn, halvsannheter og manipulasjon av informasjon, særlig i offentlige og politiske sammenhenger, i krig og fred. 
⸻
Innhold og temaer
Boken tar opp flere konkrete historiske eksempler:
• Sovjetunionens håndtering av Katyn-massakren, og hvordan Sovjet forsøkte å legge skylden på Tyskland. 
• «Komiske Ali» og benektelsen av amerikansk militær tilstedeværelse mens denne var tydelig. 
• Tony Blair og Irak-krigen, Monica Lewinsky-affæren, og andre eksempler på offentlig sannhet vs. løgner / halvsannheter. 
Hegge diskuterer ikke bare fakta, men spør også om hvordan løgner og manipulert informasjon har blitt brukt og akseptert, og hvilke konsekvenser det får for tillit, demokrati og offentlig meningsdannelse.
⸻
Stil og oppbygning
• Språket er lettlest og tilgjengelig, selv om emnene kan være tunge. Dette kommer frem i anmeldelser; boken er relativt kort (111 sider), og Hegge gjør bruk av konkrete historiske hendelser for å ilustrere poengene. 
• Strukturen er slik at enkelte kapitler fungerer nesten som fortettede refleksjoner (“forord-lignende” kapitler) hvor han peker på større idéer om sannhet og løgn, og andre kapitler – mer historiske kasus. 
⸻
Styrker
1. Relevans: Selv om boka er skrevet i 2004, er temaet meget aktuelt. Spørsmål om desinformasjon, propaganda, «fake news», og offisiell narrativ vs. faktisk hendelsesforløp er svært presserende i samtiden. Anmelderne peker på hvordan boken “treffer dagens nyhetsbilde midt i øyet” selv om den ikke inneholder nye avsløringer. 
2. Klarhet og formidling: Hegge har evnen til å forklare kompliserte historiske og politiske sammenhenger på en oversiktlig måte, med gode eksempler som leseren kjenner til, som løfter temaets betydning. 
3. Etisk refleksjon: Boken inviterer til å tenke over moralske og politiske dilemmaer: Når, om noen gang, er det akseptabelt for ledere eller myndigheter å lyve? Hvilket ansvar hviler på offentligheten og medier? Dette gjør boken ikke bare historisk interessant, men også etisk stimulerende. 
⸻
Begrensninger / Kritisk perspektiv
1. Omfang vs. dekning: Selv om eksemplene er gode, er antallet temaer relativt begrenset, og enkelte av de historiske kasusene kunne vært behandlet mer dyptgående. En leser kan føle at boka gir et overblikk snarere enn en fullstendig, dyptgående analyse av desinformasjonens mekanismer over tid. 
2. Mangel på nyhet: Som en av anmelderne påpeker, inneholder boken få overraskelser for den som er rimelig kjent med temaet. Det som er interessant her er ikke at faktaene er nye, men at de samles under et felles tema og settes i relasjon. 
3. Begrenset historisk perspektiv: Fokus er mye på politisk og statlig manipulasjon, særlig i globalt politiske konflikter. Mindre plass til hvordan slike mekanismer fungerer på samfunnsnivå, i media, i kultur, og i privatlivets mange skyggefulle hjørner. Det kunne vært verdifullt med mer om mediehistorie, psykologiske mekanismer bak tro og mistro, etc.
4. Teknologi og digital kontekst: Når boken ble skrevet (2004), var internett og digital media allerede viktige, men ikke i den grad vi ser i ettertid (sosiale medier, algoritmer, desinformasjonskampanjer). En moderne leser savner kanskje updates i hvordan løgn og «fake news» sprer seg digitalt. Boken kan derfor virke litt foreldet i enkelte aspekter.
⸻
Konklusjon
Tro oss på vårt ord er en solid og viktig bok som gir et tankevekkende blikk på hvordan sannhet og løgn har vært brukt i krig og fred av politiske aktører og stater. Selv om den ikke nødvendigvis bringer frem nye avsløringer, gjør Hegge en god jobb med å systematisere og formidle et problem som er sentralt for demokratiet og offentlighetens tillit.
For deg som er interessert i historie, politikk, etikk, kommunikasjon eller medienes rolle, er dette en anbefalt lesning. Boken fungerer godt som utgangspunkt for refleksjon – og for videre studier om hvordan desinformasjon fungerer, særlig i vår egen tid.
⸻
Flott – her kjem ein vurdering av korleis Per Egil Hegges Tro oss på vårt ord! (2004) står seg i dag, meir enn 20 år etter utgiving, i lys av sosiale medium, digital manipulering og «fake news»-kulturen:
⸻
Boka sett frå 2025
1. Framsynt tematikk
Hegge skreiv om løgn, halvsanningar og propaganda i statleg og politisk samanheng. Når vi ser på tida etter 2016 – Trump, Brexit, Russlands desinformasjonskampanjar, Ukraina-krigen, og algoritmestyrte ekkokammer – verkar boka nesten profetisk. Kjernen i Hegges bodskap, at vi ikkje bør stole blindt på «dei mektige» sine ord, har berre vorte endå meir relevant.
⸻
2. Det boka ikkje fangar opp
• Sosiale medium: I 2004 var Facebook heilt nytt, Twitter fanst ikkje, TikTok og Instagram låg langt fram i tid. Hegge skriv derfor ikkje om korleis løgn no spreier seg lynraskt gjennom nettverk der kvar enkelt brukar både er mottakar og avsendar.
• Algoritmestyring: I dag forsterkar algoritmar løgner fordi polariserande og emosjonelt innhald gjev fleire klikk. Dette nivået av «maskinell manipulasjon» var ikkje tema hos Hegge.
• Deepfakes og AI-generert innhald: Moderne desinformasjon handlar ikkje berre om ord, men om manipulerte videoar, lyd og bilete som gjer det vanskeleg å skilje sanning frå løgn visuelt og auditivt.
⸻
3. Der boka framleis har kraft
• Hegges historiske eksempel (Katyn, Komiske Ali, Irak-krigen) fungerer som tidlause case på korleis makta brukar språk og selektiv informasjon for å forme røynda.
• Hans påminning om at løgn ofte blir pakka inn i truverdige halvsanningar, er direkte overførbar til dagens debatt om «fake news».
• Boka stimulerer til skepsis og kjeldekritikk, noko som er grunnkompetanse i eit digitalt informasjonssamfunn.
⸻
4. Kva som manglar i 2025-perspektiv
• Medborgaransvar: I dag er ikkje løgn berre noko staten driv med. Alle med ein mobiltelefon kan bidra til å spreie rykte, halvsanningar og falske narrativ.
• Tempo: Hegges verd var prega av statleg propaganda som kunne ta dagar eller veker å slå gjennom. I dag skjer det på sekundnivå.
• Global påverknad: Digitale løgner kjenner ikkje grenser. Ei historie spreidd frå eit nettroll i Moskva kan påverke veljarar i Oslo neste dag.
⸻
Konklusjon frå 2025
Hegges bok er framleis verdifull som ein moralsk og historisk refleksjon, men den fungerer meir som eit grunnlag enn ein analyse av dagens digitale landskap. Lesaren i 2025 må supplere boka med nyare litteratur om sosiale medium, digital propaganda og AI-generert desinformasjon.
Men sjølve advarselen i tittelen – «Tro oss på vårt ord!» – kling høgare enn nokon gong. I ei tid der alle kan framstå som sanningsberarar, blir evna til å stille spørsmål og søkje fleire kjelder endå viktigare.
⸻
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 19.11.2025 kl. 16:11 ・ FINN-kode: 361752323
