Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/2)
Konspirasjonsteorier. 50 grunner til å være paranoid.
Til salgs
50 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Boken "Konspirasjonsteorier. 50 grunner til å være paranoid." av Joel Levy. Utgitt i 2006. 144 sider
Selges for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
----------------------------------------------------------------------
Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.
Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta.
Konspirasjonsteorier som forklaring
Spekulasjoner om konspirasjon forekommer både som løselig snakk og som mer utviklede konspirasjonsteorier. De siste er gjerne innviklede og omfattende. Det skyldes at konspirasjonsteorier forutsetter at sammensvergelsen undertrykker sannheten. Direkte bevis er dermed vanskelig å finne, og man leter følgelig etter indirekte sammenhenger og noe som kan være indikasjoner.
Selve mangelen på konkrete bevis brukes ofte i seg selv som et argument for at teorien er sann. Slike sirkulære slutninger – petitio principii – utgjør en så vanlig argumentasjonsfeil i konspirasjonsteorier som forklaring at de ofte blir forbundet spesifikt med denne.
En av flere andre uformelle argumentasjonsfeil som er vanlig i konspirasjonstenkning er irrelevant ad hominem – at den som motsier konspirasjonsteorien gjør det fordi vedkommende er del av sammensvergelsen.
Konspirasjonsteorier er teoretisk sett fullt testbare, men de er ofte svært fleksible når det gjelder hva som kan telle som data og argument for en teori, og lite villige til å akseptere motargumenter. Dette gjør at de i praksis er vanskelige å argumentere mot.
Tre typer konspirasjonsteori
Det er mange måter å sortere konspirasjonsteorier på. Den amerikanske statsviteren Michael Barkun deler inn konspirasjonsteorier i tre typer etter omfang og fokus:
hendelser
systemteorier
«superkonspirasjoner»
Hendelseskonspirasjonsteorier tar oftest utgangspunkt i historiske hendelser, og består av utvalgte fakta og spekulasjoner som til sammen skal bevise at det står en overordnet, ondsinnet konspirasjon bak.
Eksempelvis har drapet på John F. Kennedy og terrorangrepet mot USA 11. september 2001 vært utgangspunkt for et utall konspirasjonsteorier, der amerikanske myndigheter gjerne er utpekt som de egentlig skyldige.
Systemkonspirasjonsteorier handler om hvordan ulike samfunnssystem blir undergravet og forsøkt kontrollert av en skjult sammensvergelse. De klassiske systemkonspirasjonsteoriene har tydelig ideologisk innretning som gjør at det vanligvis er de samme som får skylden hver gang.
Systemkonspirasjonsteorier omhandler ofte grupper som blir sett på som undergravende krefter i samfunnet. I historisk sammenheng har slike konspirasjonsteorier ofte blitt brukt for å svekke eller skade religiøse minoritetsgrupper; særlig velkjent er teorien om den «jødiske verdenssammensvergelsen» som de tyske nazistene brukte som påskudd for sine systematiske angrep på jødene, som endte med holocaust.
Det forfalskede skriftet Sions vises protokoller beskriver en konspirasjon av blant andre jøder, frimurere og sosialister, og brukes ennå i våre dager til antisemittisk propaganda.
I våre dager kan disse også inngå i superkonspirasjonsteorier, teorier som fusjonerer alle tenkelige konspirasjonsteorier i et gedigent, uoversiktlig komplott.
De ulike typene henger ofte sammen. Det å tro på én konspirasjonsteori gjør det mer sannsynlig at man tror på flere, og at man lettere setter dem sammen.
Frem til slutten av 1800-tallet var det vanlig å forklare større, uønskede hendelser og svakheter ved sosiale systemer med at de var planlagt i mer eller mindre skjulte sammensvergelser av mektige krefter. Det var også vanlig å frykte sammensvergelser nedenfra i samfunnet, blant annet fra slaver, arbeidere og religiøse minoriteter.
Uttrykket «konspirasjonsteori» ble synlig i media litt etter midten av 1800-tallet. Det ble først og fremst brukt i kriminalsaker til å skjelne mellom forskjellige forsøk på forklaring av ugjerninger. «Kidnappingsteori» var en annen slik kombinasjon. Allerede tidlig bruk var ofte kritisk, og ordet ble brukt til å avvise påstander som grunnløse spekulasjoner. Dette ble mer og mer vanlig utover 1900-tallet.
Det sentrale skillet oppsto etter andre verdenskrig, som del av kritikken av totalitære ideologier. Da tok filosofen Karl Popper et oppgjør med omfattende og dårlig begrunnet konspirasjonstenkning i utopiske visjoner under betegnelsen «konspirasjonsteorien om samfunnet». Fra 1960-tallet ble «konspirasjonsteori» helt generelt brukt om dårlige, spekulative teorier om sammensvergelse.
Konspirasjonsteorier inngår ofte som spennende intriger i underholdningsfilm og -litteratur. Fjernsynsserien The X-Files, som var en enorm suksess på 1990-tallet, baserte seg på stadig mer innviklede teorier om at amerikanske myndigheter stod i ledtog med utenomjordiske krefter, og av all makt forsøkte å skjule for befolkningen hva som foregikk.
I Dan Browns bestselgende roman Da Vinci-koden fra 2004 var en konspirasjonsteori omkring Jesus, Den hellige gral og den katolske kirke en sentral del av historien.
Konspirasjonsteorier i samfunnet og i populærkulturen påvirker hverandre gjensidig.
- - - - - -
UFO-religiøsitet er en form for religion eller åndelighet som bygger på påståtte observasjoner av UFO-er (uidentifiserte flygende objekter) og kontakt med romvesener. UFO-religiøsiteten har vokst frem i vestlige land siden 1950-tallet. UFO-religiøsitet kan forstås som en strømning innenfor alternativbevegelsen og har i tillegg til et fokus på teknologi blitt inspirert av teosofi, kanalisering og andre uttrykk for moderne okkultisme.
Det finnes beretninger om uidentifiserte flygende objekter langt tilbake i historien. En spesiell retning innenfor UFO-religiøsiteten beskjeftiger seg med «antikk astronaut-teori»: Forestillinger om at utenomjordiske vesener har besøkt Jorda i flere tusen år. Forkjempere for denne ideen mener blant annet at byggverk som Stonehenge, monolittene på Påskeøya og pyramidene i Egypt må være skapt med hjelp fra besøkende fra andre planeter. De hevder videre å ha funnet hieroglyfer som forestiller UFO-er i tekster fra Det gamle Egypt, en lukket portal til andre dimensjoner og nazca-linjer på bakken laget av utenomjordiske vesener i det sørlige Peru. Deler av UFO-religiøsiteten mener derfor å videreføre en lang historie av observasjon av og kommunikasjon med UFO-er og aliens (romvesener).
UFO-religiøsitet er likevel et moderne fenomen. Fremveksten av UFO-religiøsitet henger tett sammen med utviklingen av massemedier og teknologi på 1900-tallet. Beretninger om UFO-observasjoner i aviser og etter hvert på TV og internett har gjort at troen på besøk fra andre planeter har kunnet bli spredt til et bredt publikum. Avbildningene av UFO-er og utenomjordiske vesener speiler til dels den teknologiske utviklingen de siste hundre årene.
Utviklingen skjøt for alvor fart etter 1947, da det ble rapportert om flere UFO-observasjoner i USA. I juli 1947 skal en UFO ha styrtet ved Roswell i New Mexico. I kombinasjon med en feilaktig pressemelding førte dette en massiv interesse fra publikum og spekulasjoner om hemmelighold fra myndighetenes side. På 1950- og 1960-tallet ble det dannet flere organiserte grupper og trossamfunn som baserer seg på forestillinger om besøk fra fremmede planeter. Forestillinger om UFO-er og aliens har også blitt formidlet gjennom filmer, TV-serier, bøker og andre underholdningsmedier. Slike populærkulturelle fremstillinger har antakeligvis bidratt til å spre UFO-religiøsitet, som i dag kan forstås som en global bevegelse.
Det finnes i dag mange ulike grupper og aktører som fremmer UFO-religiøsitet. De mest kjente organiserte UFO-religionene er Aetheriussamfunnet og Raël-bevegelsen.
Aetheriussamfunnet ble grunnlagt i Storbritannia i 1955, etter at grunnleggeren, George King (1919-1997), angivelig skal ha mottatt kanaliserte budskap fra en utenomjordisk «kosmisk mester» kalt Aetherius. Medlemmer av bevegelsen hevder at de fortsatt mottar beskjeder fra utenomjordiske vesener i form av nyheter om hva som skjer i verdensrommet, og advarsler om problemer på Jorden. Gjennom meditasjon, bønn og pilegrimsferd til spesielt utpekte fjell kan de angivelig laste ned åndsfremmende energi fra UFO-er i verdensrommet.
Raël-bevegelsen ble grunnlagt i Frankrike av Claude Vorilhon (født 1946). Også denne gruppen hevder å ha kontakt med romvesener. For denne gruppen dreier det seg om et spesielt høyt utviklet folkeslag kalt Elohim, som tidligere skal ha kontaktet menneskene gjennom profeter som Moses, Jesus og Muhammed. Räel-bevegelsen venter på at Elohim skal returnere til Jorda og bygge et nytt og bedre samfunn, og kan dermed ses på som en millenaristisk bevegelse.
En annen kjent UFO-gruppe er sekten Heaven's Gate, som ble kjent da 39 medlemmer av sekten begikk kollektivt selvmord i 1997. Medlemmene trodde at det skjulte seg et romskip i halen til kometen Hale-Bopp, og at de kunne reise til denne ved å forlate livet på Jorda.
Mye av aktiviteten knyttet til UFO-religiøsitet skjer i relativt uorganisert form, og internett og bøker er sentrale formidlingskanaler. Forfattere og foredragsholdere som George Adamski (1891–1965), Eduard Meier (født 1937), Erich von Däniken (født 1935) og George van Tassel (1910–1978) hatt stor innflytelse på UFO-feltet.
I Norge har mye av den ufologiske aktiviteten vært koordinert gjennom organisasjonene UFO-Norge og NETI (Norwegian Organization for the Study of ExtraTerrestial Intelligence). Høsten 2016 slo UFO-Norge og NETI seg sammen og dannet en ny organisasjon, Norsk Ufosenter. Disse organisasjonene er i og for seg ikke religiøse; hovedfokuset ligger på observasjon av UFO-er.
I Norge finnes det både enkeltaktører og grupper som kobler UFO-observasjoner og kontakt med utenomjordiske vesener opp mot et religiøst virkelighetsbilde. Den nyreligiøse gruppen SHARE International er for eksempel aktiv i Norge. SHARE tror at UFOer forbereder tilsynekomsten av en fremtidig verdenslærer, Maitreya. De mener også at romvesener aktivt beskytter menneskene og planeten vår. Eksempler på nyåndelige enkeltaktører inkluderer Lilli Bendriss og Gry Jannicke Jarlum, som begge hevder å ha mottatt kanaliserte budskap fra romvesener.
En hovedtendens innenfor UFO-religiøsiteten er at utvalgte mennesker mottar kanaliserte budskap fra romvesener som handler om fremtidens teknologi, miljøvern, intergalaktisk fred og andre dagsaktuelle og viktige temaer. De utenomjordiske anses gjerne for å være høyere utviklet enn menneskene og besitte kunnskap som vi ennå ikke har. De beveger seg på andre energifrekvenser enn jordiske mennesker, men formidler sin visdom ved å kommunisere telepatisk og formidle healing.
Innenfor en til dels adskilt trend, som i større grad preger amerikansk UFO-religiøsitet, handler det mer om mennesker som har blitt bortført av aliens og utsatt for smertefulle forsøk, vært surrogatmødre eller sæddonorer for utenomjordiske eller på annet vis har hatt nærkontakt med aliens. I slike fortellinger kan «gudene» som ankommer i UFO-er, forstås som ikke bare gode – dette i motsetning til hvordan romvesener forstås i mer typiske alternative miljøer. En særegen type fortellinger handler om star people eller walk-ins, det vil si mennesker som ved nærmere undersøkelse viser seg å være aliens. Enkelte UFO-religiøse hevder å ha oppdaget at de selv er av utenomjordisk opphav.
- - - - - - -
Pseudovitenskap er undersøkelser som presenteres som vitenskap, men som ikke oppfyller alminnelige krav til vitenskapelighet. Den vanligste forskjellen er at pseudovitenskapen ikke følger vitenskapens prinsipper for hypotesetesting.
Pseudovitenskapelige undersøkelser baserer seg ofte på spekulasjoner som ikke kan verifiseres, og skiller seg fra vitenskapelige undersøkelser ved at den gir resultater som ikke kan reproduseres i andre sammenhenger, med metoder som ikke lar seg etterprøve. Et eksempel er tesen om at parapsykologiske evner forsvinner når det er skeptiske mennesker til stede, slik at vitenskapelige tester av slike evner er misvisende.
Andre betegnelser som brukes om samme praksis, er anti-, kvasi-, meta- og paravitenskap. Pseudo-, anti- og kvasivitenskap er klart nedsettende betegnelser, mens de andre til dels brukes av tilhengerne selv. Beskrivelser som metafysiske, parapsykologiske og paramedisinske undersøkelser/spekulasjoner kan ofte betegne samme fenomen.
Enkelte former for astrologi, parapsykologi og kreasjonisme er eksempler på pseudovitenskap som til dels utviser en infrastruktur som ligner den man finner i vitenskapelige felter. Det finnes tidsskrifter, undervisningsinstitusjoner (endog «universiteter») og konferanser hvor undersøkelser innenfor disse feltene diskuteres på et tilsynelatende vitenskapelig grunnlag.
En annen form for pseudovitenskap er enkeltpersoner som fremsetter kontroversielle teorier eller forskningsresultater som kan virke tilforlatelige for lekfolk, men som ofte baserer seg på ideer som fagfolk innen området vet kan motbevises. Klassiske eksempler er Immanuel Velikovskys teorier om at Jorden to ganger var nær ved å kollidere med planeten Venus, og Erich von Dänikens teorier om at Jorden i antikken jevnlig hadde besøk fra verdensrommet.
- - - - - -
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 21.4.2025 kl. 13:34 ・ FINN-kode: 357244902
