Bildegalleri
Asker og Bærums Budstikke - 8 utgaver fra mai/juni 1945
Beskrivelse av varen
Tilstand: Brukt
8 originale utgaver av avisen Asker og Bærums Budstikke fra mai og juni 1945. Har vært lagret brettet. Mye lokale nyheter fra freden. Minneord over falne fra området m.v. Se bildene for noe av innholdet.
Selges samlet for 350,- kroner
Porto: 69,- kroner (sendt med Postnord)
Kan evnt. sendes som vanlig brev, da er portoen 55,- kroner.
---------------------------------------------------------------------------------------------------
Budstikka er en lokalavis som utkommer på Billingstad i Asker. Avisen ble grunnlagt i 1898 og eies av Amedia fra desember 2020. Budstikka dekker Asker og Bærum.
Avisen ble grunnlagt av boktrykker og redaktør Jørgen Kanitz og het til 2004 Asker og Bærums Budstikke. Den blir ofte omtalt som Norges største rene lokalavis og karakteriseres som uavhengig konservativ.
Den journalistiske linjen var trukket opp alt fra første dag. Asker og Bærums Budstikke skulle være en lokalavis og ikke la seg påvirke i stoffvalget av byavisene på den andre siden av kommunegrensen. Boktrykker Jørgen Christian Kanitz slo seg ned i Sandvika i 1898 og startet avis, trykkeri og bokhandel. Han lovet et «meddelsesblad» som skulle binde bygdene sammen og være et forum for drøfting og avklaring. Avisen skulle ikke ta «noen særstilling i politikken», lovet den vennlige og joviale boktrykker. Men da industriarbeiderne begynte å røre på seg, mente han å se revolusjonen komme og tilkjennega sin borgerlige posisjon.
Budstikkas borgerlige forankring var likevel ikke sterk nok for bygdenes konservative elite da Arbeiderpartiet begynte å vokse seg stort i Bærum. I 1913 fant ledende politikere fra Høyre og Frisinnede Venstre felles interesser med en gruppe forretningsfolk og kjøpte ut Kanitz. Avisen skulle heretter være en konservativ bastion, dens formål skulle være idékamp, ikke gevinst, og i de neste halvt hundre år ble det de to bygdenes Høyre-ordførere og andre tungvektere fra Høyre som dominerte styre og representantskap.
Denne lokale linjen ble befestet av Johannes Løken i 1918 som innledet sin 40 år lange periode som redaktør og disponent, og i hans ånd lettet avisen opp den lokale tilknytning også i de nasjonale institusjoner. Kronprinsen ble gjerne presentert som sambygding og askerbøring, og rikspolitikere ble bare omtalt dersom de hadde en tilknytning til avisens dekningsområde.
Med Rolf Kluge som redaktør i årene 1961–1991 forlot avisen gradvis sin konservative forsvarsposisjon og åpnet debattspalter og reportasjespalter for flere politiske grupper og interesser. Avisen var samtidig blitt en gullgruve, og det ble Kluges og direktør Odd A. Breviks oppgave å slå tilbake 80-årenes første bølge av aggressive aksjespekulanter.
Nye eiere
Seinere kom Orkla Media – seinere Edda Media – og Schibsted inn som store eiere. Amedia ble største eier i avisen etter at de kjøpte opp den tidligere eieren Edda Media i 2011. Amedia overtok hele selskapet i desember 2020.
- - - - - -
Den 8. mai er Norges frigjøringsdag. Dagen markerer frigjøringen av Norge etter den tyske okkupasjonen i årene 1940–1945.
Frigjøringen startet da sovjetiske tropper rykket inn i Finnmark den 18. oktober 1944 etter at de tyske styrkene tilhørende 20. Gebirgsarmee hadde trukket seg tilbake fra Petsamo-området og Kirkenes. De sovjetiske avdelingene stoppet opp ved Tanaelva, og mellom dem og tyske tropper lenger vest oppsto det et ingenmannsland i Finnmark og Nord-Troms der tyskerne raserte alt, og det meste av befolkningen ble tvangsevakuert sørover.
Det var lenge uvisst hva tyskerne i resten av Norge ville gjøre i sluttfasen, men det endte med at de overga seg natten mellom 8. og 9. mai 1945. Hjemmefrontens ledelse overtok styringen inntil en regjeringsdelegasjon ledet av kronprins Olav ankom Oslo 13. mai. Etter kong Haakons tilbakekomst 7. juni ble det utnevnt en samlingsregjering, og etter valgene høsten 1945, der Arbeiderpartiet fikk absolutt flertall og dannet regjering, var de politiske forhold igjen normale.
Samtidig startet en rekke oppgjør som skulle strekke seg over flere år. Det ble nedsatt egne undersøkelseskommisjoner som gransket politikernes og offiserenes handlinger før og under krigen og reiste til dels skarp kritikk, men det største oppgjøret av alle ble rettsoppgjøret mot dem man mente hadde sveket landet, landssvikoppgjøret. Mer enn 90 000 nordmenn fikk opprettet sak under rettsoppgjøret, og mer enn 46 000 fikk straff i form av tvangsarbeid, fengsel, bøter og/eller rettighetstap, i tillegg ble også økonomiske straffer som inndragning og erstatning benyttet. 25 nordmenn og 12 tyskere ble dessuten dømt til døden og henrettet.
Ved kongelig resolusjon 12. oktober 1945 ble det nøyaktige tidspunktet for frigjøringen fastsatt til 9. mai 1945 kl. 00.01 (lokal norsk tid). Kapitulasjonsbestemmelsene for tyskerne i Norge trådte i kraft minuttet før, den 8. mai kl. 24.00.
Frigjøringen av Norge var det endelige målet. Planleggingen startet allerede da de lovlige myndighetene måtte forlate landet i 1940. Det ble likevel tidlig klart at Norges skjebne var uløselig knyttet til begivenhetene på de sentrale krigsteatrene i Europa. Riktignok eksisterte tidlige planer om en invasjon i Norge, men disse ble stadig mindre aktuelle. Det mest sannsynlige scenariet var en frigjøring knyttet til et alminnelig tysk sammenbrudd og en påfølgende kapitulasjon.
For norske myndigheter og hjemmefrontens ledelse ble planlegging av frigjøringen et hovedanliggende. De viktigste oppgavene var å hindre tyske ødeleggelser i sluttfasen, gjenopprette lovlige styringsorganer og ta hånd om de nordmennene som hadde stilt seg på fiendens side. Selvtekt og rettsløshet var noe man måtte unngå. Gjennom en serie forordninger skulle dette bli sikret.
Norges frigjøring startet imidlertid allerede høsten 1944 i forbindelse med de dramatiske hendelsene i Nord-Norge. Øst-Finnmark ble frigjort av sovjetiske soldater, samtidig som tyskerne tvangsevakuerte befolkningen lenger vest. Erfaringene derfra gjorde at det ble et hovedmål å hindre en videre rasering av store deler av landet. Det ble etter hvert klart at det ikke ville stå vesentlige allierte styrker til disposisjon i den mest kritiske overgangsfasen. Styrkene som i utgangspunktet var avsatt, ble stadig redusert, og den britiske generalen Andrew Thorne, som hadde det militære ansvaret for Scottish Command, ble betegnet som «generalen uten tropper». Avdelingene som faktisk ble disponert, gikk under navnet Task Force 134, og selve operasjonen fikk navnet Doomsday.
Det var under disse betingelsene hjemmestyrkene skulle utføre oppgavene de møysommelig hadde trent på de siste årene. Gjennom disiplinert opptreden skulle kontrollen bli overtatt fra okkupasjonsregimet fram til ordinære myndigheter igjen kunne tre i funksjon. Parolen var «Verdighet, ro, disiplin». Alt dette var planlagt, og spørsmålet var bare om alt ville gå etter planen.
Da det raknet for tyskerne på kontinentet, steg spenningen i Norge. Ville tyskerne kapitulere eller kjempe til siste mann? Det sto fremdeles over 300 000 soldater på norsk territorium. Den tyske rikskommissæren i Norge, Josef Terboven, var like til det siste innstilt på å holde stand. Selv ikke da styrkene i Danmark kapitulerte 5. mai, endret han sitt syn. Kommandant for Wehrmachts styrker i Norge, general Franz Böhme, forholdt seg imidlertid til ordrene han fikk fra Wehrmachts fortsatt operative hovedkvarter, og da han om kvelden 7. mai 1945 fikk melding fra admiral Karl Dönitz, Adolf Hitlers etterfølger, om innstilling av alle kamper klokken 00.00 den 9. mai, fulgte Böhme instruksen om å ta imot en alliert delegasjon. Meldingen om dette kom på formiddagen 8. mai. Det var dessuten etablert en hemmelig kontakt fra den norske motstandsbevegelsen til det tyske hovedkvarteret via den tyske major Frithjof Hammersen. Her ble det formidlet at hjemmestyrkene ville opptre disiplinert og korrekt.
En detaljert prosedyre åpnet for den allierte kommisjonens ankomst. Et sjøfly skulle samme dag komme opp Oslofjorden i 300 meters høyde. Først ute var imidlertid en gruppe flyoffiserer, som landet på Fornebu i et Dakota-fly og ble feiret i Oslo på noe sviktende premisser. Den riktige kommisjonen ankom klokken 16.30. Etter et opphold i hovedstaden, der de møtte hjemmefrontens ledelse, gikk turen til det tyske hovedkvarteret på Lillehammer. Klokken 23.30 den 8. mai fikk general Böhme overlevert det allierte diktatet av brigader Ronald Richard Byron Hilton, leder av kommisjonen.
En annen viktig faktor og ressurs var de norske polititroppene i Sverige. Disse sto klare til å rykke inn for å bidra til en fredelig overgang. 11 000 mann sto ved grensen og ventet på klarsignalet. Det tok imidlertid et par dager før dette kom, og først 10. mai kunne polititroppene krysse grensen. Svensk nøytralitet var på dette tidspunktet strukket til det ytterste i norsk favør. Ikke minst gjennom innsats fra den svenske politimannen Harry Söderman ble utdanningen av norske soldater i Sverige gjennomført. Samme person innledet også forhandlinger med tyske politimyndigheter i Norge, noe som utvirket frigivelsen av politiske fanger på Grini og andre steder.
9. mai landet de første britiske fallskjermsoldatene fra 1st Airborne Division på Gardermoen. Samtidig fulgte det norske fallskjermkompaniet. I dagene som fulgte, ble styrkene bygd opp, slik at de utgjorde tre brigader. Disse ble senere ytterligere forsterket med britiske og amerikanske styrker, men det allierte militære nærværet var hele tiden svært beskjedent i forhold til oppgavene.
For de ubeseirede tyskerne i Norge var det harde krav. De skulle i realiteten avvæpne seg selv, trekke seg ut av de store byene innen 14 dager samt arrestere SS-personell og væpnede norske NS-grupper under tysk kommando. Böhme protesterte på de siste punktene om arrestasjoner og fikk aksept for dette. Andre protester ble avvist, og avtalen ble stort sett lojalt fulgt fra tysk side, slik at de tyske avdelingene rykket inn på de tildelte reservatene i henhold til planen kort tid etter frigjøringen.
For okkupasjonsregimets menn var nå regnskapets time kommet. Josef Terboven og Wilhelm Rediess tok sine liv på Skaugum 8. mai. Vidkun Quisling og hans nærmeste overga seg til norske myndigheter 9. mai. Noen andre tyskere og NS-folk valgte også selvmord framfor rettsoppgjør. Med noen unntak ble oppgjøret med taperne slik man med rimelighet kunne håpe, gitt de sterke følelsene som var i sving og alle våpnene som var i omløp. Det ble ingen «lange knivers natt» i Norge, men særlig kvinner som hadde hatt omgang med tyske soldater, og såkalte tyskerbarn kunne få gjennomgå når fem års innestengt aggresjon mot okkupanten nå skulle få utløp.
Selve frigjøringen ble som virkeliggjøringen av de fleste nordmenns drømmer. Tysk militær disiplin i nederlagets time var en hovedfaktor, men også ryddig og ansvarlig opptreden fra hjemmestyrker og andre bidro til en fredelig maktoverføring. Da kronprins Olav ankom Oslo med en regjeringsdelegasjon 13. mai, var det som forsvarssjef. Den militære ledelsen lå likevel hos britene. Først ved kong Haakon 7.s ankomst 7. juni ble den militære delen av frigjøringen avsluttet. Konstitusjonelt kan man si at normaliteten inntraff ved åpningen av det nyvalgte Stortinget i desember samme år.
- - - - - - -
Asker er en kommune i Akershus fylke som grenser mot Drammen og Lier i vest, Bærum i nordøst og Indre Oslofjord i sør og øst. Kommunen ble oppretta i 2020 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Asker, Røyken og Hurum. Sammenslåinga var del av den landsomfattende kommunereformen.
Terrenget hever seg fra Oslofjorden og Drammensfjorden og opp til Vestmarka, Kjekstadmarka og Hurumlandet. De høyeste partiene finnes i områdene med permiske dyperuptiver. Kommunens høyeste punkt er Bergsåsen i nord på 458 meter over havet, mellom Semsvann og Lille Sandungen. I Kjekstadmarka er høyeste punkt 360 meter over havet ved Brennåsen. Villingstadåsen på 357 meter over havet ligger øst for Hyggen. Stikkvannskollen på 361 meter over havet er høyeste punkt på Hurumlandet.
Asker ligger i den kaldtempererte klimasonen. Oslofjorden demper og forsinker vinterkulda. Den lokale topografien fører til forholdsvis store variasjoner i vind, temperatur og nedbør. Sørkysten av Hurumlandet har et utprega kystklima med mye vind og milde vintre. I høyereliggende strøk har klimaet mer karakter av innlandsklima.
Store deler av kommunen (68 prosent) er skog. Dyrka mark utgjør 11 prosent, og 3,5 prosent av arealet er ferskvann. Med ei kystlinje på til sammen 196,8 kilometer, hvorav 124,3 kilometer er fastlandskyst og 72,5 kilometer er kyst på øyer, har kommunen den lengste kystlinja av alle de 32 kommunene ved Oslofjorden.
Hele kommunen befinner seg i det geologiske området kalt Oslofeltet. Ved Oslofjorden er det et belte med prekambrisk grunnfjell fra Nærsnes til Åros, og igjen fra Sandspollen ved Storsand til Ersvika vest for Tofte. Ved Filtvet og på øyene ved Tofte forekommer store permiske intrusiver med gabbro.
I nordøst er grunnfjellet dekka av yngre kambrosiluriske skifere og kalkstein. Disse bergartene sees godt langs fjorden og på øyene fra Nærsnes og nordover, blant annet på naturminnene Bjerkås, Bjerkøya, Presteskjær, Holmenskjær og Konglungen. Skifrene sees også godt på naturreservatene Elnestangen, Lille Bjerkøyskjær og Spannslokket. Et mindre område med kambrosilur-bergarter finnes lengst sør på Hurumlandet mellom Rødtangen og Ersvika, og på øyene ved Tofte.
Det aller meste av kommunen består av den permiske drammensgranitten, som dekker nesten hele Hurumlandet. Granitten oppstod ved vulkansk aktivitet i en riftdal i Oslofeltet for rundt 280 millioner år siden, og dekker over eldre bergarter. Nord for Semsvannet består berggrunnen av rombeporfyrlava, som strekker seg nordover mot Ringerike.
I lavlandet under marin grense, rundt 200 meter over havet, er berggrunnen for det meste dekka av marine løsmasser, særlig leirjord og strandavsetninger. Tvers over Hurumlandet, mellom Svelviksundet i Drammensfjorden og Drøbaksundet i Oslofjorden, går et markert ra, som ble danna som ei breelvavsetning ved slutten av siste istid. Den store morenen stenger nesten Drammensfjorden ved Svelvik/Verket (Svelvikmorenen) og danner også en stor sandrygg i Oslofjorden ved Storsand vis-à-vis Drøbak. Morenen har demt opp innsjøen Sandungen i innlandet.
Det største vassdraget i kommunen, Årosvassdraget renner fra Lier kommune i nord og har et nedbørfelt på 114 kvadratkilometer. Vassdraget renner sørover til Dikemarkvannene, Nordvannet, Verkensvannet, Svinesjøen og Ulvenvannet. Verkenselva renner derfra videre til Gjellumvannet. Rett sør for vannet ligger Kistefossdammen, som også får tilløp fra elva Skithegga som kommer fra Røyken og Kjekstadmarka. Derfra renner Åroselva gjennom Grodalen i Røyken til utløpet i Indre Oslofjord ved Åros.
Andre vassdrag i kommunen med større nedbørfelt er:
Askerelva (37,2 kvadratkilometer) med innsjøene Semsvann og Bondivann,
Sageneelva (34,8 kvadratkilometer) med innsjøene Sandungen og Rødbyvann,
Sætreelva (19,6 kvadratkilometer) med innsjøene Mørkvann, Bjørvann og Stikkvann,
Neselva (18,7 kvadratkilometer), og
Tofteelva (18 kvadratkilometer) med innsjøene Langvann, Rødvann og Røskestadvann.
Kommunen ligger i boreonemoral vegetasjonssone med varmekjær vegetasjon og høyt artsmangfold. Det finnes til sammen 69 naturvernområder i kommunen som omfatter snaut 7 prosent av arealet til lands og til vanns. De fleste er oppretta for å verne skog, sjøfugl og geologiske lokaliteter. Det finnes åtte rødlista naturtyper i skog i Asker: flomskogsmark, kalkgranskog, kalkedellauvskog, kalk- og lågurtfuruskog, høgstaudegranskog, høgstaude-edelløvskog, lågurtedellauvskog og frisk rik edellauvskog. I tillegg finnes de utvalgte naturtypene kalklindeskog og hule eiker.
Asker utgjør Ytre vest delregion i Stor-Oslo. Med 96 000 innbyggere (2022) er Asker Norges åttende største kommune etter innbyggertall. Hele 94 prosent av innbyggerne bor i tettsteder. Bosetninga er konsentrert til de lavereliggende partiene langs Drammenbanen og Drammensveien i den nordligste delen av kommunen, og langs Oslofjorden sør til Slemmestad. Langs Spikkestadbanen ligger de større tettstedene Heggedal og Røyken tettsted inkludert Midtbygda, samt Spikkestad.
Lenger sør på Hurumlandet ligger flere isolerte tettsteder (innbyggertall fra 2022): Nærsnes inkludert Båtstø (1593), Hyggen (762), Åros (2018), Sætre (6202), Tofte inkludert Filtvet (3064), Holmsbu (289) og Klokkarstua (720). Verket ved Svelviksundet regnes som en del av Svelvik tettsted. Storsand ved Drøbaksundet og Rødtangen ved Drammensfjordens munning regnes ikke lenger som tettsteder, men har også noe tettbebyggelse.
Kommunens administrasjon ligger i Asker sentrum, som sammen med den øvrige tettbebyggelsen i kommunen utgjør en sammenhengende tettbebyggelse vestover fra Oslo og hører til Osloregionen. Asker har, som Osloregionen for øvrig, stigende folketall, og det forventes positiv befolkningsvekst frem til 2050.
- - - - - - -
Bærum er en kommune i Akershus fylke. Kommunen grenser i sørvest til Asker og Lier, i nordvest til Hole og Ringerike, i nordøst til Oslo og i sørøst til Oslofjorden og Nesodden.
Bærum ligger ved indre Oslofjord. Kommunen omfatter lavlandet langs fjorden fra Lysakerelva til Slependen med øyene utenfor, og de høyereliggende åspartiene innenfor mot grensen til Hole. Høydeområdene tilhører Vestmarka, Bærumsmarka og Krokskogen.
Berggrunnen tilhører Oslofeltet. Lavlandet langs fjorden består av vekslende lag av kambrosilurisk skifer og kalkstein som gir fruktbart jordsmonn, der det vokser edelløvskog og kalkkjære planter.
Over skiferlagene ligger i nordvest Ringerikssandstein og over mektige lag av permiske eruptiver, mest basalt og rombeporfyr. Disse lavaene er harde og utgjør berggrunnen i de høyereliggende skogområdene i nord. De høyereliggende områdene i Bærumsmarka har karrig jordsmonn med barskog. Flere steder danner lavabergartene bratte skrenter mot de bløtere sedimentære bergartene i sør: Kolsås, Eineåsen, Ramsåsen. Lavaområdene når opp i over 500 meter over havet helt i nord, der Vidvangshøgda på 542 meter er Bærums høyeste topp.
Bærumskalderaen er en kaldera med mellom ti og tolv kilometer i diameter og nær sammenfallende med Bærumsmarka.
Bærum har en rekke verneområder: Dalbo naturreservat, Kalvøya naturreservat, Kjaglidalen naturreservat, Kolsåstoppen naturreservat og Triungsvann naturreservat. Kolsås/Dælivann landskapsvernområde, Djupdalen landskapsvernområde.
Bærum har innlandsklima, men Oslofjorden demper og forsinker vinterkulden. Høyeste og laveste registrerte temperaturer er henholdsvis 35,2 °C fra 27. juni 1988 og –29,7 °C fra 9. februar 1966, begge på Fornebu. Høyeste gjennomsnittlige temperatur for mars måned ble målt på Dønski i 2012 med 5,6 °C. 27. mars 2012 ble også høyeste marstemperatur målt til 22,4 °C. Dessuten ble det også i 2012 målt høyeste mai-temperatur med 30,8 °C som også er rekord for Akershus fylke. Høyeste døgnnedbør i mai måned på 41,6 millimeter ble målt 22.–23. mai 2013.
Bebyggelsen i Bærum tilhører den sammenhengende bebyggelsen i og rundt Oslo, kjent som Oslo tettsted. Bebyggelsen strekker seg som et bredt bånd omkring Drammenbanen og de to forstadsbanene til Kolsås og Østerås, mellom fjorden og riksvei 168 Griniveien. Bybåndet smalner noe inn mellom Kolsås og Sandvika.
Vest for Kolsås deler bybåndet seg med ett nordøstover mot boligområdet Bryn–Rykkinn, og ett sørvestover langs E18 og Drammenbanen til Asker. Mer enn 90 prosent av Bærums befolkning bor i dette bybåndet. Bebyggelsen består for det meste av småhus, med områder med blokkbebyggelse innimellom. Bærum har flest innbyggere av alle kommunene i Akershus, den er nummer fem av landets kommuner etter folkemengden. I 2001 hadde om lag 41 prosent av arbeidstagerne arbeid i Oslo.
Befolkningsveksten var svært stor i de første tiårene etter krigen, men ble svekket i slutten av 1970-årene. Veksten viste fra slutten av 1980-årene en ny økning og lå i perioden 1993–2002 på gjennomsnittlig én prosent årlig. Folketallet ble fordoblet i perioden 1960–2010, og det forventes fortsatt sterk befolkningsvekst frem til 2050.
Kommunen står fra 1990-årene overfor en knapphet på utbyggingsarealer utenom marka eller på dyrket jord. Folketettheten med 672 innbyggere per kvadratkilometer er den høyeste i Akershus fylke (2019). Som følge av begrenset arealtilgang var det betydelig utbygging av boliger i Lommedalen, nordvest for Kolsås, blant annet Bærums Verk, og fra 1998 ble Fornebu utbygget.
Profilinformasjon
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingAnnonsens metadata
Sist endret: 25.4.2024, 07:20 ・ FINN-kode: 350153013