Fiks ferdig
Bildegalleri
(1/7)
Theodor Kittelsen. Den norske faun.
Til salgs
50 kr
Be om at selgeren sender med Fiks ferdig! Det er trygt, raskt, og du får varen levert til adressen din. Les mer
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
Boken "Theodor Kittelsen. Den norske faun." Av Odd Hølaas. Trykket i 1964. 189 sider.
Selges for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
--------------------------------------------
Theodor Kittelsen var en norsk billedkunstner, illustratør, karikaturtegner og forfatter. Han er spesielt kjent for sine folkekjære tegninger til Asbjørnsen og Moes eventyr og sine stemningsfulle malerier av folk og troll, mytiske vesener, dyr og landskap. Kittelsen hentet inspirasjon fra norsk natur og folkekultur og skapte ut fra dette en unik billedverden som har blitt en del av den norske identiteten.
Theodor Kittelsen vokste opp i Kragerø med flere søsken, moren Guriane og faren Johannes, som var kjøpmann. Han viste tidlig interesse for tegning. Da han var elleve år, døde faren, noe som førte til at familien fikk det økonomisk vanskelig. Kittelsen måtte slutte på skolen og begynne i håndverkerlære: først hos en urmaker i hjembyen, deretter hos en malermester i Kristiania, og til sist hos en urmaker i Arendal. I Arendal var det flere som la merke til tegneferdighetene hans. Den velstående arendalborgeren Diderik M. Aall var en av dem som valgte å betale for kunststudier, slik at Kittelsen som syttenåring kunne reise til Kristiania og utvikle sitt talent.
Kittelsen gikk ved Wilhelm von Hannos tegneskole i Kristiania (nå Oslo) fra 1874 til 1876, og fikk samtidig undervisning av Julius Middelthun ved den Kongelige Tegneskole. Deretter studerte han maleri ved kunstakademiet i München i perioden 1876 til 1879.
I studietiden og ved senere studieopphold i München og Paris møtte han blivende kunstnerkollegaer som Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe og Harriet Backer.
Allerede i München-tiden fant han utløp for sine fabulerende evner gjennom groteske tegninger og i enkelte Böcklin-inspirerte oljemalerier som Glede av barnene, antagelig fra 1878. Samtidig prøvde han seg på moderne, realistisk samfunnsskildring med maleriet Streik fra 1879, det første norske maleriet med tema fra arbeiderbevegelsen. I 1881 malte han Vasstroll og sporet seg dermed inn på de norske folkeeventyrenes uuttømmelige motivrikdom.
Høsten 1881 ble et vendepunkt i Kittelsens kunstneriske karriere. På anbefaling av tegneren Erik Werenskiold engasjerte Peter Christen Asbjørnsen ham til å illustrere hans eventyrsamling for barn. Sammen med Werenskiold illustrerte Kittelsen bind 1–3 av Eventyrbog for Børn i 1883–1887. Det var da han blant annet skapte den kjente karakteren Smørbukk, den lubne gutten i eventyret med samme navn. De to kunstnerne samarbeidet godt selv om de hadde ulik stil; mens Werenskiolds tegninger var mer tradisjonelle, dyrket Kittelsen overdrivelsene og det fantasifulle.
Hans karriere som eventyrtegner for Asbjørnsen og Moe varte i hele 29 år, noe som også førte til at tegningene fikk stor utbredelse. Mange av karakterene hans er fortsatt uløselig knyttet til våre forestillinger om den norske eventyrverdenen.
Kittelsen illustrerte også for andre, blant annet for Nils Gabriel Djurklous svenske folkeeventyr fra 1887, Mathias Skeibroks Sandfærdige skrøner fra 1891 og 1894 og Johan Herman Wessels dikt fra 1896. I tillegg utførte han en lang rekke karikaturtegninger for ukeblad og vittighetsblader som Folkebladet, Korsaren, Tyrihans og ulike julehefter.
Inspirert av norsk folkekultur
Kittelsen hentet inspirasjon fra den norske folkekulturen til sine utallige eventyrillustrasjoner og naturskildringer. Han skapte avbildninger av mytiske skapninger som nøkk, troll, nisse og hulder, for deretter å plassere dem i et norsk naturlandskap. Slik fremsto disse overnaturlige fantasivesenene nesten som jordnære, som om de virkelig fantes. Mange av arbeidene hans balanserer derfor i skjæringspunktet mellom natur og kultur – Kittelsen fortrollet naturen.
Eksempler på denne fortrollingen finner vi blant annet i to av hans mest kjente motiver, Nøkken fra 1904 og Ekko fra 1888, som begge eies av Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet. Nøkken, som er utført i blandingsteknikk på papir, viser et skummelt vesen med lysende øyne som stikker hodet opp over en stille vannflate. Oljemaleriet Ekko viser et realistisk landskap med fjell og hav og har et ansikt skjult i fjellet: personifiseringen av et ekko.
I 1893 laget Kittelsen en serie med 14 bilder fra øya Jomfruland, som ligger i Kragerøs skjærgård. Bildene viste stort sett idylliske landskap, utført med fargestift, fargeblyant og i akvarell på papir. Stilen var preget av en lyrisk realisme med symbolistiske innslag. Bildeserien Tirilil Tove fra 1900 kan sees som en skoglandskapets oppfølger av Jomfruland-serien.
Theodor Kittelsen var også forfatter og ga ut flere illustrerte bøker, blant annet Glemmebogen fra 1892 og den satiriske utgivelsen Har Dyrene Sjæl? fra 1893, en kommentar til tidens kulturliv, vitenskap og borgerskap. Bildeboka Svartedauen fra 1900 er et av hans mest berømte verk og omfatter 45 små og store tegninger i svart-hvitt samt 15 dikt. Her skildret Kittelsen svartedauden i all sin uhygge, slik den i norske folkesagn har blitt gjengitt. Pesten ble fremstilt som en grå, gammel kjerring, Pesta, som gikk fra gård til gård. I 1911 kom hans selvbiografi Folk og Trold.
Theodor Kittelsen døde i 1914, knapt 57 år gammel. Den største og viktigste samlingen av hans kunst befinner seg i Nasjonalmuseet. Både Kittelsens barndomshjem i Kragerø («Kittelsenhuset») og Lauvlia i Sigdal, som er dekorert med hans utskjæringer og malerier, er åpne for publikum.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 24.11.2025 kl. 14:25 ・ FINN-kode: 291553365
