Mercedes-Benz S-Klasse

Flott eksemplar (produksjonsnummer 2823 av totalt 7380 produsert, 1816 av USA-modellen) av Mercedes sagnomsuste flaggskip, vurderes solgt.

Jeg kjøpte denne i USA (fra The Stable Ltd i New Jersey, meget seriøst firma, se http://www.stableltd.com) i februar 2009 i forbindelse med et halvt års opphold i Boston. Kjørte den 5000 km (og det var en fornøyelse), fikk alle viktige ting (sveising av rust i kanaler, skifte av foringer i styring og fjærer, rebygging av girsystem (mekanismen rundt girspaken), skifting av gummi rundt vinduer og lykter, epoxy i gulvene foran, overhaling av fjæringssystem, diverse annet) fikset hos et fantastisk verksted som var spesialister på klassiske Mercedeser (European Auto Solutions, i Waltham, Massachusetts, se http://virtualeas.com/. Anbefales varmt!) Bare skryt å få da den gikk gjennom biltilsynet, alt stramt og bra, det eneste jeg trengte å gjøre var å montere norske parkeringslys.

Bilen ser super ut, men er ikke helt i "showroom condition". Lakken er bra, interøret solid (litt slitte forseter) med nydelig blått skinn, treverket i dashbordet (valnøtt, kun brukt på denne modellen) har blitt restaurert for ca. 10 år siden. Dekkene, nye og meget kostbare Michelin XWX 215/70VR14 fikk jeg satt på da jeg kjøpte bilen (batteriet også, forresten.) Koffertlokket er antakelig nokså nytt (har ikke regning på det, men det ser helt nytt ut på innsiden, se bilder.) De amerikanske kjempestøtfangerne krever litt tilvenning, men kan komme godt med ved lukeparkering, siden bilen er fem og en halv meter lang.

Bilen går som et uvær (med en motor på nesten syv liter er det meget sjelden turtallet går over 2500) med et dreiemoment (360lbfft/480Nm) som bare må oppleves. Den har et selvregulerende hydropneumatisk fjæringssystem (Hydractive) som er både mykt og hardt på en gang. Huller i veien "spises opp" som en gammel amerikaner, men i krappe svinger og med høy fart strammes hydralikken og får bilen til å føles som en sportsbil. Kjøreglede!

Motoren har "dry sump"-smøring (med 12 liter olje), som sikrer svært lang levetid (etter sigende er den dimensjonert for en million kilometer) og oljeskiftintervaller på linje med moderne biler. Bilen har et amerikansk "set it and forget it" klimaanlegg med kraftig air condition - det tar litt tid før det kommer igang, regn med 5-10 minutters kjøring før det har regulert seg inn, i hvert fall hvis den har stått en stund (igjen, dette var tidlig teknologi, så det er ikke feil - bare gammel bil.) Stereoanlegget er moderne med fire høytalere og CD (men amerikansk, så det er ikke alle radiokanaler som kommer inn) og med radioantenne som spretter opp når man skrur på radioen.

Ingen store defekter, her er alt jeg har funnet:
- Liten luftlekkasje i venstre forhjul (det holder i et par uker, men man må toppe opp litt)
- cruise control virker ikke (Jeg har valgt ikke å fikse dette - man kan bytte hele elektronikken relativt greit, men cruise-kontrollen var en tidlig teknologi i 1977 og akkurat denne biten har ikke fungert godt på disse bilene).
- en liten elektrisk lekkasje et eller annet sted som tapper batteriet (jeg har foreløpig løst det ved å koble fra batteriet hvis bilen skal stå mer enn en dag eller to, monterer du hovedbryter (som man må hvis man skal få billig forsikring gjennom Mercedes-klubben) slipper du dette problemet.
- takluken er litt treg, jeg er på jakt etter litt grafittpulver for å få smurt den.
- motorlokkisolasjonen er delvis borte. Dette er en enkel utskiftning, og neste på min liste.
- små rustflekker og lakkskader her og der (all strukturell rust er fikset av profesjonelt restaureringsverksted i Boston)

Noen eksterne linker om denne biltypen:
Wikipedia har en bra artikkel (det at det holder med å slå opp "6.9" sier vel sitt om statusen til denne modellen):
http://en.wikipedia.org/wiki/6.9
Her er en festlig artikkel om hvordan bilen ble oppfattet da den kom:
http://www.m-100.cc/6point9/magazines/thestar_0390/index.html
Og her er Brock Yates' berømte reportasje fra en test under racerforhold:
http://www.m-100.cc/6point9/brochure/brockyates/index.html

Og til slutt:
Claude Lelouch berømte film "C'etait un rendevous", en film der en meget erfaren sjåfør kjører en bil tvers gjennom Paris i stor fart med et kamera montert foran på skjermen, ble verdensberømt. Motorlyden i filmen stammet fra en Ferrari 275GTB. Men bilen som faktisk ble kjørt, var en 6.9 - det var bare den som kunne holde 200 km/t med nødvendig stabilitet for et kamera. Du kan lese mer om denne filmen her:
http://en.wikipedia.org/wiki/C%27%C3%A9tait_un_rendez-vous
Du kan se den her:
http://www.break.com/usercontent/2007/10/C-etait-un-Rendezvous-386798.html
Og se en (franskspråklig) dokumentar om hvordan den ble laget her:
http://www.youtube.com/watch?v=AHn5Q15kaIA

Dette er en bil jeg legger ut med tungt hjerte, men planen var hele tiden å kjøre en morsom bil i USA og selge den i Norge....(og, forhåpentligvis, gjenta det)