SOLGT! Idylliske Bøensætre med skogsområde på ca. 3 000 dekar for salg

Velkommen til Bøensætre!

Husmannsplassen Bøensætre i Aremark kommune gir et bilde av en typisk husmannsplass slik det var i skogsbygdene nær svenskegrensen på 1800-tallet. Eiendommen har vært i kommunens eierskap siden 1919, og har vært ivaretatt og holdt slik det opprinnelig var. Regjeringen utpekte i 2009 Bøensætre som et av 20 spesielt utvalgte kulturlandskap i jordbruket i landet. Plassen er den største og best bevarte husmannsplassen i Østfold. Det har vært mange aktiviteter på gården, og den har vært en populær utfluktsdestinasjon for turfolk og besøkende, og området benyttes ofte til bl. a. skoleutflukter. Tv-programmet Farmen ble spilt inn på Bøensætre i 2008.

Skogsarealet ligger på samme grunn som Bøensætre, og strekker seg helt fra husmannsplassen i vest og til Stora Le ved svenskegrensen i øst.

Klikk på "Separat presentasjon" til høyre for filmvisning av eiendommen.

Adkomst

Fra E18 og Ørje kjører man riksvei 21 sydover. Følg veien nesten helt til kommunegrensen til Aremark, og ta til venstre skiltet mot Bøensætre. Følg grusveien innover helt til Bøensætre.

Fra Halden: Følg riksvei 21 ut av byen og gjennom Tistedalen. Kjør nordover gjennom Aremark. Følg veien litt videre etter Strømsfoss, og ta til høyre skiltet mot Bøensætre rette etter kommunegrensen til Marker rett før kommunegrensen til Marker. Følg grusveien innover helt til Bøensætre.
Det vil bli skiltet fra hovedveien ved fellesvisning.

Beliggenhet

Eiendommen ligger helt nord i Aremark kommune, ca. 20 km. syd for Ørje (ca. 17 min. kjøring), og ca. E18 går gjennom Ørje til Sverige, ca. en times kjøring fra Oslo. Beliggende ca.
Husmannsplassen har en nydelig og idyllisk beliggenhet ved Bøensætretjern, og helt innerst i veien. Eiendommen strekker seg østover helt til Stora Le mot svenskegrensen. Bøensætre er en oase av rikt dyreliv og gode muligheter for dyrehold med innhegninger og beite.

Parkering

Parkering på gårdstunet.

Tomteforhold

Eiendommen består av til sammen 5 teiger, hvorav to hovedteiger med Bøensætre og skogen.
Iflg. Skoglandskap fordeler arealet seg følgende:
Skogsareal: 2 990,4 daa. (hvorav 1 186,5 daa. registrert som skog av høg bonitet).
Fulldyrka og overflatedyrka jord: 49,3 daa.
Innmarksbeite: 8,2 daa.
Myr: 51,4 daa.
Tun og annet: 47,6 daa.
Totalt: 3 146,9 daa.

Se mer utfyllende om eiendommens areal i vedlagte takster utført av Sivilagronom Emil A. Anstensrud.

Reguleringsforhold

Eiendommen ligger i et uregulert område og omfattes av kommuneplanen. Beliggende i et område avsatt til LNF (landbruk,- natur- og friluftsområde).
Deler av eiendommen i syd ligger under et fredningsvedtak med målsetning om å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt viderutvikle dem.

Kommuneplanen og fredningsvedtaket med kart ligger vedlagt i salgsoppgaven. Bestemmelser til kommuneplanen kan fåes hos oppdragsansvarlig.

Byggemåte og standard

Nordre Bøensætra:
A. Gamlestua:
Byggeår ca. 1763, og senere tilbygget 2. etg. Registrert som en boenhet.
Bygningen er oppført på steinmur. Yttervegger er oppført i laftet tømmer, utvendig kledd med tømmermannspaneler. Saltak av tre, tekket med eldre teglstein.
Boligen er ikke bebodd og har ikke vært i bruk som bolighus på svært lang tid. Det har vært gjennomført et løpende vedlikehold på huset, og det er både strøm og innlagt vann. Utover dette er huset holdt i original stand og er en fin bygning som viser eldre tiders boforhold.

B. Skolestua:
Byggeår ca. 1911. Bygningen nyttes hovedsakelig i forbindelse med orientering av besøksgrupper.
Bygningen er oppført på støpt grunnmur. Yttervegger er oppført i laftet tømmer, utvendig kledd med stående perlestaffpaneler. Saltak tekket med teglstein.
På 1990-tallet ble det foretatt em del påkostninger på bygningen. Bl.a. ble det foretatt isolerings- og innredningsarbeider i 2. etg. Videre ble det oppgradert noe av det elektriske anlegget og rørsystemer. Denne bygningen er også ivaretatt og holdt i opprinnelig stand. Skolestua har fungert som samlingshuset på gårdstunet, med enkel kafévirksomhet og utgangspunkt for omvisninger.

C. Låve/stall/fjøs:
Ukjent byggeår, antatt oppført på 1800-tallet. Låve oppført som lav kjørebrulåve med innvendig kjørebru på tvers. Bygningen har i tidligere tider vært nyttet til sitt opprinnelige formål, men har ingen virksomhet i dag.
Fundamentert på steinrøyser og har innvendige tregulv. Yttervegger er oppført i eldre tømmerlaft, dels frilagt, dels utvendig kledd med tømmermannspaneler. Saltak på låve, pulttak på fjøs og stall, begge tekket med eldre teglstein.
Bygningen ble påkostet og rustet opp i ca. 1995, med bl. a. elektrisk anlegg. Det er innlagt vann i fjøset. Bygningen er et godt eksempel tidligere generasjoners husdyrhold og drift.

D. Hønehus/snekkerbu:
Ukjent byggeår, antatt oppført på 1800-tallet.
Bygningen er oppført på steinfundamenter, både tregulv og jordgulv. Yttervegger er oppført i tømmerlaft, utvendig dels kledd med villmarkspanel. Saltak tekket med eldre teglstein.
Bygget ble oppgradert i ca. 1995 med ny ytterpanel og nytt yttertak. Dobbel slagdør på siden, og innmontert strøm, men ikke vann.

E. Stabbur:
Ukjent byggeår, antatt oppført på 1700-tallet.
Bygningen er fundamentert på trepilarer på tregrime som ligger på steinfundamenter. Yttervegger av laftet tømmer, dels frilagt og dels kledd med stående trepaneler. Saltak tekket med eldre teglstein.
Innlagt strøm, ikke innlagt vann. Stabburet ble oppgradert i ca. 1995 og fikk montert køyeplasser for korttidsovernatting og besøksgrupper. Er en del av helhetsbildet på tunet, og kan betegnes som en tradisjonell "Østfoldbu".

F. Skjul/utedo:
Antatt byggeår 1911.
Oppført på steinfundamenter, yttervegger av uisolert bindingsverk, utvendig kledd med stående kantpanel. Saltak tekket med eldre teglstein.
Innlagt strøm med lys og stikkontakt. Bygget holder en enkel standard, er løpende vedlikleholdt men ikke særlig oppgradert.

G. Potetkjeller:
Ukjent byggeår, antatt oppført på 1800-tallet.
Oppført som steinkjeller kun med lavt takoverbygg. Overbygg i laftet tømmer, dels kledd med trepaneler.
Etasjeskiller mellom kjeller og overbygg er i treverk og har falt sammen. Kjelleren er sterkt vedlikeholdstrengende.

Søndre Bøensætre:
H. Vertskapsbolig:
Byggeår 1993-1995. Registrert som en boenhet. Har for det meste vært bebodd siden byggeår.
Bygningen er oppført på eldre steinmur med trebjelkelag i etasjeskiller. Yttervegger er oppført i trebindingsverk, utvendig kledd med tømmermannspanel. Saltak tekket med eldre teglstein.
Dette huset er dagens beboelseshus på gården, og oppfyller dagens krav til komfort og standard. Boligen er oppført på en måte som gir yttrykk for å være et langt eldre hus, men med 1990-tallets byggeskikk og kvaliteter. Huset er over halvannen etasje, og har tre soverom, kjøkken med innredning med profilerte fronter og spiseplass. Lys og pen hovedstue, bad med toalett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Ett av soverommene ligger i første etasje, og to i andre etasje. Huset er generelt innflytningsklart.

I. Låve:
Byggeår ca. 1870. Ble flyttet fra en annen eiendom til Bøensætre i 2011. Oppført som vanlig, eldre kjørebrulåve.
Fundamentert på steinrøyser, yttervegger av frilagt tømmerlaft og frilagt firkantlaft. Saltak tekket med eldre teglstein.
Tidligere var en del av bygningen i bruk som fjøs og stall. I dag er det innredet til snekkerbu.

J. Stabbur:
Ukjent byggeår, antatt oppført på 1800-tallet.
Fundamentert på trepilarer som ligger på steinfundamenter. Yttervegger er oppført i tømmerlaft, dels utvendig frilagt, dels utvendig kledd med tømmermannspanel. Saltak tekket med eldre teglstein.
Yttertaket er opplyst å være skiftet i ca. 1995. Stabburet har tidvis vært benyttet i overnattingsøyemed.

K. Potetkjeller:
Ukjent byggeår, antatt oppført på 1800-tallet.
Oppført som steinkjeller, med overbygg i laftet tømmer, utvendig frilagt, dels kledd med trepanel. Saltak tekket med flis.
Noe oppgradert på 1990-tallet, men har videre vedlikeholdsbehov.

L. Pumpehus og hus for Biovac renseanlegg:
Beliggende mellom tunet og Bøensætretjernet.

De aller fleste bygningene på Bøensætre er registrert i SEFRAK-registeret. Det innebærer ingen spesielle restriksjoner at en bygning er med i dette registeret. Registreringen fungerer mer som et varsko om at det bør gjøres en vurdering av verneverdien før man ev. gir godkjenning til å rive eller endre bygningen. For bygninger som er eldre enn år 1850, er det lovfesta (Kulturminnelova §25) at en slik vurdering må gjøres før en bygge- eller rivingssøknad blir avgjort. Det er likevel mulig for kommunen å gi rivingstillatelse selv om kulturminnemyndighetene tilråder vern.

Innhold

Nordre Bøensætra:
A. Gamlestua:
Bruttoareal 1. etg.: ca. 47 kvm.
Bruttoareal 2. etg.: ca. 31 kvm.
Innhold 1. etg.: Vindfang, kjøkken, stue og soverom.
Innhold 2. etg.: Mellomgang og to soverom.

B. Skolestua:
Bruttoareal 1. etg.: ca. 54 kvm.
Ikke målbart areal i 2. etg.
Innhold 1. etg.: Gang, kjøkken, matrom m/kjøle- og fryserom, kammers og stue.
Innhold 2. etg.: Lavt loftsrom som har vært benyttet til overnatting av besøksgrupper.

C. Låve/stall/fjøs:
Bruttoareal grunnflate: ca. 143 kvm.
Inneholder fjøs uten gjødselkjeller, stall uten gjødselkjeller, og låvedel med kjørebru.

D. Hønehus/snekkerbu:
Bruttoareal grunnflate: ca. 34 kvm.
Inneholder hønehus, snekkerbu, vedskjul og utedo.

E. Stabbur:
Bruttoareal grunnflate: ca. 20 kvm.
Inneholder ett åpent rom med 5 køyeplasser.

F. Skjul/utedo:
Bruttoareal grunnflate: ca. 15 kvm.
Inneholder vedskjul og to-seters utedo.

G. Potetkjeller:
Bruttoareal grunnflate: ca. 18 kvm.
Har tidligere vært nyttet som potetkjeller. Sterkt vedlikeholdstrengende.

Søndre Bøensætre:
H. Vertskapsbolig:
Bruksareal:
1. etasje: ca. 70 kvm.
2. etasje: ca. 36 kvm.
Sum bygning: ca. 106 kvm.

Primærrom:
1. etasje: Vindfang, trappegang, kjøkken, stue, bad og soverom. ca. 67 kvm.
2. etasje: Mellomgang og to soverom. ca. 36 kvm.
Sum bygning: ca. 103 kvm.

I. Låve:
Bruttoareal grunnflate: ca. 143 kvm.
Inneholder låvedel med kjørebru på tvers og løer på hver side. Inneholder opprinnelig en fjøs-/stalldel, nå benyttes som snekkerbu.

J. Stabbur:
Bruttoareal grunnflate: ca. 16 kvm.
Inneholder ett åpent rom med 5 køyeplasser.

K. Potetkjeller:
Bruttoareal grunnflate: ca. 13 kvm.
Inneholder steinkjeller i jordvoll og kjellertrev (overbygg).

L. Pumpehus og hus for Biovac renseanlegg:
Inneholder tekniske anretninger som Biovac renseanlegg.

Oppvarming

Det er for det meste vedfyring og noe elektrisk oppvarming i de to bolighusene samt skolestua. Det er ikke varmekilder i alle oppholdsrom.

Vei, vann og avløp

Privat vei. Privat vann og avløp.
Eiendommen har vannforsyning fra egen borebrønn med pumpe av nyere dato. Det er oppført et lite pumpehus ved borebrønnen. I 1995 ble det installert et Biovac renseanlegg (flerhusanlegg), som er tilknyttet til bolighus og skolestue.
Privat grusvei frem til riksvei 21. Ny eier må påregne vedlikeholdskostnader til vei i samarbeid med andre naboer.

Diverse

- Det kan forekommen avvik i oppgitt areal og er derfor ikke juridiske bindende.
- Vasking og rydding: Eiendommen selges slik den fremstår ved visning. Boligen(e) overtas ryddet og rengjort, øvrige bygninger og utearealer overtas som det fremstår ved visning og vil ikke bli ytterligere ryddet eller rengjort.
- Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han ønsker av løsøre og tilbehør.
- Bolighusene er ikke energimerket. Det må derfor legges til grunn dårligste karakter.
- Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for bygningene.

De eiendommen eies av Aremark kommune, har ikke eier selv bebodd eiendommen og har derfor meget begrenset kjennskap til dens tilstand. Det oppfordres til å lese vedlagte takstrapporter nøye.

Servitutter

Utskrift av grunnboken ligger vedlagt i prospektet.
Det er tinglyst et fredningsvedtak i 2013, som omfatter deler av eiendommen. Gjelder forskrift om vern av Tjøstøl naturreservat. Vedtaket ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Prisantydning

5 350 000,-

Beregnet totalkostnad

5 350 000,- (Prisantydning)

Omkostninger
172,- (Panteattest kjøper)
525,- (Tingl.gebyr obligasjon)
525,- (Tingl.gebyr skjøte)
43 750,- (Dokumentavgift)
--------------------------------------------------------
44 972,- (Omkostninger totalt)
--------------------------------------------------------
5 394 972,- (Totalpris inkl. omkostninger)

NB: Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses en låneobligasjon og at eiendommen selges til prisantydning

Takster

Utført av : Emil Anstensrud
Takstdato : 02.09.2014
Markedsverdi : 5 350 000,-

Kommunale avgifter

Kr. 16 490 pr. år
Det er fire terminer pr. år. Eiendomsskatt ble innført i Aremark i 2013. Bøensætre er ikke taksert da eiendommen er kommunalt eid. Skattesats er 4 promille. Ny eier må påregne at det tilkommer eiendomsskatt i tillegg til oppgitte kommunale avgifter.

Ligningsverdi

Iflg. Skatteetaten er det ikke fastsatt ligningsverdi på eiendommen. Ny eier må påregne at dette blir gjort.

Odel - Konsesjon

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven. Det er kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon.
Det hviler ingen odel på eiendommen.

Eierskifteforsikring

Selger kan ikke tegne eierskifteforsikring.

Oppgjør

Kjøpesum og omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtagelse. 10% av kjøpesummen forutsettes innbetalt som forskudd ved underskift av kjøpekontrakt. At kjøper skal yte kreditt til selger er et avvik fra normalordningen om ytelse mot ytelse, og kjøper kan med dette utsettes for en større risiko enn normalt i en eiendomshandel. Forskuddsbeløpet må være fri kapital, dvs. at det til innbetaling av forskuddsbeløpet fra långiver ikke må være knyttet vilkår som medfører at selger ikke kan disponere beløpet. Forskuddsbeløpet disponeres av selger etter at sikrings-obligasjonen er tinglyst, frem til dette tidspunkt er forskuddsbeløpet kjøpers penger. Det forutsettes at skjøtet tinglyses på ny eier. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i budet.

Budgivning

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal inngis på budskjema påført budgivers signatur. I tillegg må budgiver ha legitimert seg. Senere bud kan inngis per e-post eller SMS til ansvarlig megler på oppdraget eller il fax nr. 69 10 17 81. Bud kan også inngis via budgivningsplattform på nett. Velges denne løsning, er det ikke krav til å sende det første budet på budskjema. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt.
Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen.
Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen.
Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter, må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Budforhøyelser skal derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis.
Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

Solgt 'som den er'

Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving.

Opplysninger om innvendige arealstørrelser i salgsoppgaven er hentet fra takst på eiendommen. Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.