Land Rover Defender

Beskrivelse

Dersom du ikke er kjent med Defender – her en velment advarsel:
Land Rover Defender er et upålitelig (jeg har riktignok kjørt 40 000 problemløse km med kun vanlig service) gammeldags landbruksredskap med 60 år gammel teknikk, kjøreegenskaper og komfort som en middelaldersk strekkbenk, hårreisende sikkerhet og det hele er skrudd sammen av bakfulle engelske bygdeoriginaler med to venstrehender og begrenset finmotorikk. Du blir kald når det er kaldt og våt når det er vått (litt på tærne). Og det bråker. Kjørestillingen er utformet av noen som aldri har sett en nordboer og i tillegg har blandet sammen ergonomi med origami. Mye av bilen er laget i aluminium, men siden den er engelsk klarer den allikevel å ruste.

MEN - dersom du har lidelseskapasitet og eventyrlyst nok til å la deg sjarmere av denne godslige kraftkaren får du en turkamerat som det er umulig å eie uten å være lidenskapelig opptatt av den. Den viser en forfriskende finger i den generelle retningen av tannløse og mykvaskede eurobokser blottet for identitet. I tillegg er Defenderen den eneste bilen på det norske markedet som er tilpasset særnorske fartsgrenser (siden den er konstruert i 1948 da disse var aktuelle).

Det bilen virkelig kan, og som den til gjengjeld er best i klassen på, er å komme frem nesten overalt. Dermed kan du kjøre deg fast på helt utilgjengelige steder – der ingen kan hjelpe deg. (Terrengegenskapene på denne Defenderen har imidlertid vært like lite utfordret som vanntettheten på en gjennomsnittlig eiendomsmeglers dykkerur, så her er det ingen bulker fra stubber og stein. Dessverre. Defendere er som gamle oil skin jakker - de ser bedre ut med ltt patina som vitner om levd liv).

Defenderen er også en av få virkelig klasseløse biler. Avhengig av hvilke forbilder man har kan man fantasere om å være engelsk lord, skotsk sauebonde, elitesoldat, eventyrer eller dronningmoren (alle Defenderbrukere) når man kjører denne bilen. Den klarer å kombinere sin barske fremtoning med en røff eleganse som gjør at den til tross for sin størrelse ikke virker brautende - i motsetning til offroadere fra lenger vest hvori man ser ut som albansk mafia selv om man ikler seg full bibliotektarmundur.

I tillegg til å være en av markedets beste trekkvogner, gjør den at enhver kjøretur blir en liten hverdagsekspedisjon. Man føler alltid at man kjapt kunne svippet opp på Kilimanjaro, krysset Alaska, eller bare fortsette ned veien for å hente melk i butikken. Eller som Car Magazine avslutter sin langtidstest:

“??..And for the driver, the Defender brings an element of adventure, romance even, into your journeys, by feeling unstoppable, dependable, heroic. Imagine a dark night, it’s lashing with rain outside, the wind howling; you strap on your boots and put on your Goretex, grab the Defender keys and open your front door, allowing the storm to briefly rage in your hallway. You turn to your family (who have gathered to wish you luck) and you say ‘I’m going to get a Chinese takeaway now’, and your youngest son looks up at you with an anxious tear in his eye. ‘Don’t worry son,’ you add with a reassuring smile. ‘I’m taking the Defender.’

That’s what it’s like being a Defender driver. I’m going to miss it.”

Mer om bilen:

2006 Defender 110 Td5 varebil med 98 500km på telleren
- Full servicebok
- Oljebehandling fra Funderud Antirust hvert 2. år.
- Mekanisk overdrive fra Roamerdrive/Roverdrive, se http://roamerdrive.com (verdi: 20 000 i deler, 10 000 i montasje)
- S1 fra JE Engineering + ITG Air Filter + Ekstra tykk eksosmanifoilpakning + lange bolter (verdi ca 9 000)
- Lydmattesett fra Noisekiller. (verdi ca 8 000)
- Temperaturmåler for transferkasse
- Turteller og minikonsoll fra Croytec
- Snow Cowl fra MUD-STUFF
- Defendervent defroster
- Forlengede førerstolskinner som gir mer benplass
- Det følger med komplett baksetesett som kan monteres avgiftsfritt i 2016 når bilen er 10 år gammel.

Fordelen med Td5-modellene:
- Den kraftige femsylindrede Td5 motoren er den siste ekte Defendermotoren og har en herlig særegen lyd. Etter min mening er det en av svært få dieselmotorer med god lyd, i sterk kontrast til de etterfølgende knatrende Ford Transit-motorene som høres ut som små pukkverk.
- Det flate originale panseret uten Transit-klumpen passer mye bedre til bilens design og historie.
- Skikkelig Defender dashbord i stedet for de senere forsøkene på å lage noe personbilaktig som kun resulterte i et enda trangere førermiljø.
- Lufteluker under frontvinduet gir stiv kuling med friskluft på varme dager, men lukker tett på kalde dager. Disse er gjensveiset på de senere modellene

Ulempene med Td5-modellene:
- Støy: Manglende 6. gir og lite støyisolasjon gir mye lyd. Jeg har på denne bilen montert mekanisk overdrive (senker turtallet betraktelig i høye hastigheter – tidenes beste Defender oppgradering ) og støyplater fra Noisekiller for å overkomme støyproblemet
- Varme: Td5 motoren er svært effektiv og produserer derfor lite overskuddsvarme. Kombinert med underdimensjonert rørsystem for varmeapparatet gir dette kald bil om vinteren. Denne er utstyrt med Webasto dieselvarmer og Defendervent ventilasjon for å bøte dette. I tillegg har den Snow Cowl for å sikre at tilførselsluften til varmeapparatet er tørr.